Gledelig beskjed for kong Harald

Kong Harald (89) og resten av kongefamilien står i en krevende periode om dagen. Samtidig som rettssaken mot Marius Borg Høiby (29) pågår er også kronprinsesse Mette-Marit (52) i en stor medieskandale.

Lite visste vi da 2025 bikket over til 2026 at skandalene i det norske kongehuset faktisk kunne utvikle seg ytterligere. Rettssaken mot kronprinsessens sønn var ventet, mens medieskandalen rundt Mette-Marit kom som et sjokk for mange.

Det til tross for at hun allerede i 2019 innrømmet å ha hatt kontakt med den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. De nye avsløringene viser at denne kontakten var nærere og mer konstant enn først antatt i perioden 2011-2024 – og det etter kan ble dømt for overgrep i 2008.

Forrige uke fylte kong Harald hele 89 år. Da han ble født på Skaugum i Asker for snart 89 år siden ble han den første norskfødte prinsen på 567 år.

I år har også han og dronning Sonja (88) sittet på tronen i hele 35 år. Ærligheten og folkeligheten står sterkt hos kongefamilien og Harald, og det er ikke så rart at Kongen er en høyt elsket person både i Norge, men også utover landets grenser.

Gledelige beskjeden for kong Harald i tøffe tiden

Likevel – det er ingen tvil om at det er tøft for kongefamilien om dagen. Det er mange skandaler som pågår samtidig, og en oppvask må virkelig tas.

I disse dager ferierer kongeparet i Spania, men det er nok av oppgaver som venter når han kommer tilbake fra ferie.

Til tross for skandalene tror Her og Nås kongehusekspert, Roger Øversveen, at folket er villig til å tilgi kongefamilien – om de får ryddet opp.

Han viser til pressekonferansen før kronprins Haakon (52) giftet seg med kronprinsessen i 2001. Da åpnet hun seg opp om fortiden sin, og beklaget for det.

En pressekonferanse som absolutt endret folket bilde av kronprinsessen og resten av familien.

– Det kan skje igjen, men da er det viktig at alle kortene, uansett hvor dårlige de er, legges på bordet. Jeg tror det norske folk er villig til å tilgi mye så lenge de får vite alt, men det kan ta tid. Litt avhengig av som kommer fram, skriver han i en kommentar.

Likevel tror Øversveen at kongen må lede an arbeidet for å redde kongehusets omdømme.

– Det er han som er sjefen, og den av de kongelige folk flest har mest tillit til. Hele Norge lytter når kongen taler, og det er bare han som kan gjenskape den positiviteten det norske kongehuset nå har mistet, mener han.

Likevel står utfordringene i kø for kongefamilien.

Kongeparet har en høy alder, kronprinsen er sliten, kronprinsessen er alvorlig syk og arveprinsessen Ingrid Alexandra (22) studerer i Australia.

Tilliten faller i ny undersøkelse

I en ny meningsmåling gjort av Norstat for NRK, kommer flere av kongefamiliens medlemmer dårlig ut.

Resultatene viser at omtrent 60 prosent sier de fortsatt støtter monarkiet, noe som er en nedgang på 10 prosent fra forrige undersøkelse. Likevel er det også den laveste oppslutningen som Norstat har målt for NRK noensinne.

Samtidig får kong Harald nesten «toppkarakter» av folket. Han får 9,2 i snitt på spørsmål om hvor god representant medlemmene fra kongefamilien er. Dronning Sonja får 8,6 av 10 mulige.

Arvtager kronprins Haakon får imidlertid bare 7,9 prosent, mens kronprinsessen har et dramatisk fall til 3,7 prosent. Forrige gang dette spørsmålet ble stilt hadde hun 7,4 prosent.

Som om ikke dette skulle være nok har også prinsesse Ingrid Alexandras popularitet falt fra 8,5 prosent til 7,3 prosent.

Flere eksperter synes disse tallene er bekymringsverdige.

– Kongen står fortsatt støtt. Han har en unik tillit og en posisjon få statsledere kan måle seg med. Men målingen viser også hvor sårbar institusjonen er når oppslutningen om monarkiet svekkes, sier Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen.

Det mest dramatiske fallet er likevel for kronprinsesse Mette-Marit som virkelig har stått i en mediestorm de siste ukene.

Som nevnt faller hennes popularitet på målingen fra 7,9 til 3,7 prosent.

– Fallet for Mette-Marit er dramatisk. Det viser hvor alvorlig situasjonen er for kongehuset akkurat nå. Når tilliten til sentrale medlemmer svekkes, rammer det hele institusjonen, mener Taalesen.

LES MER: