Det er tre tiår siden Monica Lewinskys navn ble etset inn i amerikansk historie – men nå, i en alder av 51 år, forteller hun historien sin med sine egne ord.
I Elizabeth Days podcast «How To Fail» reflekterte den tidligere praktikanten i Det hvite hus over den høyprofilerte affæren med daværende president Bill Clinton, som ikke bare rystet Washington, men som også nesten ødela livet hennes.
Lewinsky var bare 22 år da skandalen brøt ut. Clinton var 49 år og verdens mektigste mann. Forholdet dominerte overskriftene, utløste en riksrettssak og utløste en flodbølge av offentlig utskjelling – for det meste rettet mot henne.
Avslører om hun elsket Bill Clinton eller ikke
Og for første gang på mange år gjenopplever Monica den følelsesmessige sannheten bak det hele.
«Det var en 22-24 år gammel ung kvinnes kjærlighet», sier hun.
«Jeg tror det var noe limeriskhet der og alt mulig annet, men det var slik jeg så det da. Jeg tror også det var maktmisbruk.»
Lewinsky holdt ikke tilbake da hun snakket om den ødeleggende fortellingen Det hvite hus lanserte etter at skandalen ble kjent.
«Den aller første jobben jeg fikk etter studiene, var i Det hvite hus», forteller hun.
«Jeg tror ikke det er den typen utvikling som gjør at noen tror at de ikke kommer til å få jobb ti eller tolv år senere.»
Etter at affæren ble avslørt, sa Lewinsky at Clinton-administrasjonen laget en ydmykende versjon av henne – og stemplet henne med den utdaterte og nedverdigende merkelappen «bimbo».
«Jeg var ikke en dum bimbo. Jeg ble fremstilt som det, og det var en stor kamp for meg å håndtere det.»
Hun la til at mye av motreaksjonene kom fra kvinner, selv om det var et narrativ «skapt og lagt ut av Det hvite hus».
«Det var mange kvinner som tok opp den mantelen», sier hun.
Etter skandalen benektet Clinton først affæren – helt til han 17. august 1998 offentlig innrømmet at han var «ene og alene ansvarlig» for forholdet.
Ble gjenstand for vitser
Lewinsky har tidligere fortalt om den enorme belastningen mediesirkuset tok på henne. Hun ble gjenstand for vitser, ble jaget av journalister og gikk inn i en dyp depresjon.
«Jeg elsker og setter pris på den jeg er nå, men jeg tror at jeg av mange forskjellige grunner gjerne skulle hatt et mer normalt liv», innrømmer hun.
«Jeg skulle gjerne ha hatt en mer normal utvikling.»
Under en egen opptreden på podcasten Call Her Daddy med programleder Alex Cooper, gikk Monica enda dypere inn i hvordan livet var etter at hun ble praktikant.
«Du var 22 år gammel, han var 49, du var praktikant. Han var USAs president», innrammet Cooper.
Lewinsky svarte:
«Jeg ble veldig raskt fremstilt som en stalker, mentalt ustabil og ikke attraktiv nok.»
Påpekte en viktig detalj
Prisen for dette ryktet, sa hun, var ikke bare at hun mistet anonymiteten, men også fremtiden sin.
«På grunn av maktdynamikken og maktforskjellen burde jeg aldri ha vært i den j*vla posisjonen», innrømmet hun.
Når Monica ser tilbake, sier hun at skaden ikke begrenset seg til hennes eget liv. Hun peker på én viktig detalj: Det satte varige spor hos en hel generasjon kvinner som så henne bli offentlig uthengt og ydmyket for en dypt personlig feil.
«Det var så mye følgeskader for kvinner i min generasjon å se en ung kvinne bli hengt ut på verdensscenen, å bli revet i filler for min seksualitet, for mine feil, for alt jeg hadde gjort.»
Tre tiår senere ber Monica Lewinsky ikke om medlidenhet. Hun ber om at folk skal lytte – og endelig se henne som mer enn en fotnote i en annens ettermæle.
Monica Lewinskys rå ærlighet tvinger oss også til å spørre: Har vi egentlig lært noe? I en tid der den offentlige utskjellingen bare har blitt høyere og raskere, er samfunnet blitt mer tilgivende overfor unge kvinner som havner i kryssilden mellom mektige menn og medienes raseri? Eller gjentar vi fortsatt de samme feilene – bare med nye hashtags?
