Prinsesse Ingrid Alexandra (21) forbereder seg denne sommeren på et nytt kapittel i livet. Til høsten flytter hun nemlig til Australia for å studere i tre år.
Som tronarving og Norges kommende dronning har hun det siste året tatt stadig større plass i det offisielle kongehuset. Hun markerer seg nå tydelig som en representant for den nye generasjonen kongelige.
Sammen med lillebror prins Sverre Magnus (19) er hun ett av to barn kronprins Haakon (51) og kronprinsesse Mette-Marit (51) har fått sammen. Selv om begge har fått mer offentlig ansvar det siste året, er det særlig Ingrid Alexandra som har vært i søkelyset.
Både på grunn av sin rolle i arverekken og sitt engasjement i ulike offisielle oppdrag.
Prinsesse Ingrid Alexandra tar større ansvar
Mens Sverre Magnus er nummer tre i arverekken og har deltatt mer aktivt ved enkelte anledninger. Men det Ingrid Alexandra som en dag vil bli dronning.
Tidligere i juni dro søskenparet sammen på oppdrag, meldte Røde Kors i en pressemelding. Anledningen var åpningen av organisasjonens sommerberedskap på Kadettangen i Sandvika, Bærum.
Ifølge pressemeldingen fikk prinsen og prinsessen et innblikk i hvordan Røde Kors forbereder seg til sommersesongen. De fikk også demonstrert førstehjelp og se hvordan søk- og redningsarbeid foregår til sjøs. De fikk også møte frivillige som er engasjert i organisasjonens arbeid.
Hun har også besøkt en barnefestival og holdt sin aller først egne audiens.
Som tidligere nevnt arbeider prinsesse Ingrid Alexandra for kongehuset før hun drar til Australia for studier. Det har fått stor oppmerksomhet i utlandet.
Ifølge det Norske Kongehuset starter hun i august en treårig bachelorgrad, i internasjonale relasjoner og politisk økonomi ved University of Sydney. Hun vil bo på campus i studentbolig, og ifølge Slottets uttalelse «ser hun frem til å vie seg til studiene i årene som kommer»
En rekke australske medier har naturligvis viet oppmerksomhet til den norske prinsessens beslutning om å flytte til den andre siden av jordkloden. Den anerkjente avisen The Australian har omtalt prinsesse Ingrid Alexandra med et glimt i øyet. De spør humoristisk om hun vil klare hverdagen med digitale forelesninger og politiske demonstrasjoner i sentrum av Sydney.
Prinsesse Ingrid Alexandra: Fysisk og mentalt utfordret
På starten av året i fjor startet prinsessen sin førstegangstjeneste i Skjold leir i indre Troms. Der tjenestegjorde hun i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, som skytter på stormingeniørpanservogna CV90.
Oppholdet i Forsvaret var planlagt til å vare i tolv måneder, men etter ni måneder bestemte hun seg for å forlenge med tre måneder. Og nå, etter over et år i tjeneste, delete hun sine erfaringer i et åpent intervju med Forsvarets forum tidligere denne måneden.
Prinsessen fortalte her om en krevende og lærerik tid. En av de sterkeste opplevelsene kom under en uke med intens fysisk og psykisk testing.
Prinsessen la ikke skjul på at hun ble både fysisk og mentalt utfordret, men lærte teknikker som hjalp henne å presse seg lenger enn hun trodde var mulig.
– Et alvorlig bakteppe
Prinsessen var åpen om at Forsvaret har en alvorlig funksjon, og at det de trener for, i ytterste konsekvens, handler om nasjonens sikkerhet.
– Å være i Forsvaret har et alvorlig bakteppe. Vi lærer i Forsvaret at det er noe vi trener for, men vi håper at vi aldri må bruke det. Funksjonen til Forsvaret er at det skal ha avskrekkende effekt. Det at vi trener, kan føre til at det er mindre sannsynlig at det skjer.
Samtidig står Forsvaret overfor alvorlige utfordringer internt. Nyere undersøkelser at trakassering og overgrep er fortsatt er et reelt problem i Forsvaret. I en omfattende anonym spørreundersøkelse fra 2023 deltok tusenvis av vernepliktige, ansatte og studenter.
I lys av dette ble prinsessen spurt om hva slags tanker hun gjør seg om dette: – Trakassering og overgrep er alvorlige samfunnsproblemer som det er viktig at vi snakker om. Det skjer dessverre i Forsvaret også. De gjør tiltak, som det er viktig å fortsette med. Så har Forsvaret en nullvisjon, og det er bra.
På spørsmål om hva slags råd hun har fått med seg hjemmefra, trakk hun frem sin bestefar, kong Harald, og hans råd om å ikke stille spørsmål når oppgaver blir delt ut.
– Når bestefar sier det, så tenker jeg at han mener at når man er sliten, trøtt og sulten, så er det bedre å ikke tenke så mye. At hvis man begynner et sted, så kommer resten etter hvert. Men jeg tror det er viktig å stille spørsmål om hensikten bak det man gjør, sa hun.
Letter på sløret om intervjuet med Ingrid Alexandra
Nå har journalisten bak det historiske intervjuet med prinsessen, Inga Ragnhild Holst, letter på sløret om møtet i Nettavisens podkast, «Audiens».
I det første større intervjuet med prinsessen etter hu fylte 18 år opplevde Holst at det naturligvis ble lagt føringer for intervjuet.
Videre avslører hun at magasinet selv ble invitert til Slottet med en fotograf for å intervjue prinsessen. Premisset var å stille relevante spørsmål om tiden som soldat.
Likevel ble hun overrasket over prinsessens varme, profesjonalitet og humoristiske sans. Hun var godt forberedt til intervjuet med spørsmålene hun hadde fått på forhånd.
– Hun var nedpå, avslappet og morsom. Jeg fikk et inntrykk at hun har mye humor i seg, hun var litt fnisete og en liten spøkefugl. Jeg tror vi kommer til å få mye moro med henne, deler hun i podkasten.
Det er imidlertid et godt inntrykk hun sitter igjen med av arveprinsessen.
– Hun er en utadvendt 21-åring og jeg har inntrykk av at hun er komfortabel i rollen. Hun har nok hatt en lang utdannelse i hvordan man behersker den rollen fra hun ble født. Hun er tillagt den rollen og hun kommer nok til å ivareta den, men kanskje hun former den på sin egen måte etter hvert. Kanskje litt mykere i stilen enn hvordan jeg har opplevd kronprinsen i offentlig sammenheng, forteller Holst i podkasten.
Hun beskrev også kontoret til prinsessen som flott og ærverdig med lyse og rosa detaljer.
For en fin beskrivelse av prinsessen vår.
Dette lyder bra for fremtiden.
LES MER:
- Ekspertens store håp for prinsesse Ingrid Alexandras fremtid
- Maud Angelica Behn står frem med sin seksualitet
