Kronprinsesse Mette-Marit er endelig hjemme etter lungetransplantasjonen. Nå forklarer en overlege hvordan livet hennes vil bli forandret og hvorfor den neste tiden fortsatt er avgjørende.
I midten av juni kom den etterlengtede beskjeden om at kronprinsesse Mette-Marit (52) hadde fått nye lunger.
Operasjonen på Rikshospitalet ble beskrevet som vellykket, men kronprinsessen måtte bli værende på sykehuset for tett oppfølging. Etter omtrent én måned kunne Kongehuset nylig bekrefte at hun var skrevet ut.
Selv om hjemreisen markerer et viktig steg, vil Mette-Marits hverdag bli annerledes enn før. Hun må leve med faste medisiner, regelmessige kontroller og trening, samtidig som hun må beskytte seg mot infeksjoner.
Endelig hjemme igjen
Overlege Jesper Magnusson ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg har lungetransplantasjon som sitt spesialfelt. Til TV 2 forklarer han at målet er at pasientene skal få en langt bedre tilværelse enn de hadde med alvorlig lungesykdom.
– Målet er at pasientene skal ha et mye bedre liv enn da de var syke med lungesykdommen, men livet vil aldri bli som før sykdommen, sier han.
Etter flere uker med kontinuerlig overvåking kan kronprinsessen nå fortsette rehabiliteringen hjemme. Magnusson forteller at mange pasienter opplever hjemreisen som et stort og etterlengtet vendepunkt.
– Det føles nok som en frihet å få slippe slanger, sykepleiere og leger som er rundt en hele tiden. Det er helt nødvendig med konstant overvåking på sykehus, men mange pasienter får det bedre når de får komme hjem igjen.
Risikoen er fortsatt høy
Ifølge Oslo universitetssykehus tilbringer pasientene vanligvis rundt fire uker på lungeavdelingen etter operasjonen, dersom behandlingen går som planlagt.
Etter en vellykket transplantasjon kan pasienten få normal lungefunksjon og leve et normalt dagligliv. Samtidig understreker sykehuset at alvorlige komplikasjoner kan oppstå både under inngrepet og i tiden etterpå.
Den første tiden etter transplantasjonen regnes som særlig sårbar. Kroppens immunforsvar kan forsøke å angripe det nye organet, og de immundempende medisinene gjør samtidig pasienten mer utsatt for infeksjoner.
– Det er stor risiko for akutt avstøtning av organet det første året. Man kan minimere risikoene ved å ta medisinene sine regelmessig og gå på oppsatte kontroller hos legen, sier Magnusson til TV 2.
Overlegen forklarer videre at livet som lungetransplantert krever faste rutiner. Medisinene må tas til bestemte tider, og regelmessig fysisk aktivitet blir viktig for å bygge opp muskulaturen som har gått tapt under sykdomsperioden.
Kronprinsessen skal derfor ikke utføre offisielle oppdrag i rehabiliteringsperioden. De neste månedene skal hun konsentrere seg om opptrening og tett medisinsk oppfølging.
Ifølge Rikshospitalet vil det trolig ta omkring ett år før helsetilstanden hennes er i en mer stabil fase.
Takker for «livet i gave»
I forbindelse med utskrivelsen delte kronprinsessen selv noen sterke ord om tiden hun har vært gjennom. – Jeg er dypt takknemlig. Først vil jeg takke alle som velger organdonasjon.
Hun beskrev donasjonen som en gave som har forandret livet hennes.
– Det har gitt meg livet i gave, og ord blir fattige når jeg skal prøve å beskrive hvor takknemlig og ydmyk jeg er for dette.
Mette-Marit takket også familien, legene, kirurgene, sykepleierne, fysioterapeutene og alle andre som har fulgt henne gjennom den krevende sykdomsperioden.
En særlig hilsen sendte hun til andre som lever med lungefibrose.
– Jeg vil sende en spesiell hilsen til mine fibrosevenner. Dere har vært enestående i en av livets mest krevende faser. Å leve med fibrose er ikke for pyser, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor sterke dere er.
Ifølge Oslo universitetssykehus utføres det rundt 30 lungetransplantasjoner i Norge hvert år. Etter ett år er 85–90 prosent av pasientene i live, mens overlevelsen etter fem år ligger på 70–75 prosent. Oslo universitetssykehus
LES MER:
