Selv om hans små hender var for små til å skjule sitt tårevåte ansikt, fant et lite vitne mot til å vitne mot sin mor. Han avslørte at «mamma ble sint» og «dukket» søsteren sin på 7 år i bassenget. Etter 17 år med taushet bryter A.J. Hutto, nå 24 år, sin taushet om det å tale for retten som barn. Han fastholder at moren hans, Amanda Lewis, er «100% skyldig».
I 2008 ble et stille rettssal i Florida, USA rystet av stemmen til en liten gutt. Han trådte frem for å dele en utenkelig sannhet.
A.J. Hutto – hans nye navn er beskyttet av hensyn til personvernet. A.J forstod ikke fullt ut den juridiske vekten av det han gjorde. Han fortalte rett og slett sannheten og forsøkte å forstå noe han aldri burde ha vært nødt til å vitne om.
Det 7 år gamle barnet, pent kledd i en hvit knappeskjorte, svart strikkvest og lysfargede bukser, beskrev i hjerteskjærende detalj øyeblikket han så søsteren sin, Adrianna Hutto, drukne i familiens basseng på bakgården.
I begynnelsen ble hendelsen ansett som en ulykke. Inntil A.J. beskrev for politiet noe langt mer skremmende – han sa at moren hans, Amanda Lewis, hadde drept søsteren hans.
Lewis’ versjon
Den 8. august 2007 kom Lewis, en hjelpepleier som jobbet nattskift på et nærliggende sykehjem, hjem og la seg for en rask lur mens barna så på tegnefilm.
Planen var enkel: litt hvile, og deretter av gårde «for å handle skolesaker», sa Lewis, som da var 27 år.
Men da solen klatret høyere og temperaturen steg over 38 grader, ba barna om å kjøle seg ned i det frittstående bassenget. Det var omtrent 120 cm dypt. Ifølge moren var det strengt forbudt å bruke uten en voksen til stede, rapporterte ABC i 2010.
«Jeg fortalte dem at vi ikke kunne gå i bassenget i dag fordi vi skulle av gårde snart. Så de ville gå ut og leke litt mens jeg fikk alt klart,» sa hun.
Kort tid etter sa Lewis at den lille sønnen hennes, 6 år gamle A.J., gikk inn i huset igjen og fortalte moren sin: «Mamma, Adrianna er i bassenget.»
«Først trodde jeg kanskje han mente at hun var ved bassenget, og jeg sa: okei, be henne komme inn.»
Da Lewis så ut bakdøren, så hun A.J. «rake i vannet med hånden, som om han prøvde å gripe tak i [Adrianna].»
«Jeg løp ut, løp ut av huset,» sa Lewis. «Da jeg kom til bassenget… lå hun med ansiktet ned… Hun var veldig lilla, veldig blå.»
Den lille jenta ble fløyet med helikopter til sykehuset, hvor hun senere døde.
«Jeg kysset henne, jeg klemte henne,» sa Lewis om hva hun gjorde etter at en lege fortalte henne at Adrianna var død. «Jeg rørte ved henne. Fordi jeg visste at det ville være siste gang, siste gang jeg fikk se henne. Jeg visste akkurat da at babyen min var borte.»
Myndighetene trodde i første omgang at jentas drukning var en ulykke.
A.J.s versjon
Seks måneder senere gikk 7 år gamle A.J. inn i en rettssal full av fremmede, uten å forstå at morens skjebne hvilte i hans små hender.
«Mamma dukket søsteren min. Hun gjorde noe hun ikke hadde lov til, så mama ble sint og kastet henne i bassenget,» sa den lille gutten tidligere i et politiintervju.
I retten tegnet A.J. en tegning som viste én strekfigur ved siden av bassenget, en annen flytende over det, og ham selv noen meter unna ved et tre.
Da aktorene spurte hva han holdt på med, sa han at han «lekte» i et tre.
Deretter ble han spurt om figurene ved bassenget.
«Mamma,» sa han i klippet som ble delt fra retten.
«Dreper søsteren min,» svarte han da han ble spurt om hva moren hans gjorde på tegningen.
«Hvordan gjør hun det?» ble A.J. spurt.
«Legger hånden over ansiktet hennes,» fortalte gutten retten, og hans saklige fremstilling traff folk rett i hjertet.
På venstre side av tegningen hadde A.J. også skrevet «She did» og «too bad», som han presiserte betydde at søsteren «døde» og at det var «skummelt».
Juryen fant Lewis skyldig i forsettlig drap og grov mishandling av barn. Hun ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.
«Ord for ord»
Etter rettssaken begynte A.J. et nytt kapittel langt fra offentlighetens søkelys.
Han ble adoptert av et kjærlig par, fikk et nytt navn og forsvant stille fra rampelyset.
Siden den hjerteskjærende saken har han aldri uttalt seg offentlig om hendelsene som forandret livet hans for alltid.
Inntil nå.
24-åringen, som nå er brannmann, fortalte Daily Mail at han ikke ble «instruert eller noe slikt» til rettssaken, og at han først skjønte «senere i tenårene» at vitnesbyrdet hans avgjorde morens skjebne.
«Jeg fortalte dem nøyaktig hva jeg så, ord for ord,» sa A.J., og la til at han som barn var «veldig, veldig nervøs… Med alle de menneskene som ser på deg og alt det der. Men jeg var bare glad da det var over.»
Mørke
Når han snakker om barndommen sin med søsteren og Lewis, delte A.J. at det var «bare mørke, traumer. Mye mishandling. Fysisk mishandling – både Adrianna og jeg ble slått.»
«Det er lenge siden jeg har måttet snakke om det, så jeg husker noen ting fra mitt tidligere liv,» sa han, og la til at livet med adoptivfamilien var fylt med kjærlighet og lykke – en «360 graders forskjell».
«Og for det meste husker jeg mishandlingen. Noen ganger kom det uten forvarsel. Det var bokstavelig talt slik at vi noen ganger ble tatt på sengen,» sa han om seg selv og Adrianna, som var hans «beste venn».
A.J. har ikke sett moren sin siden vitnesbyrdet: «Det er bestemt av retten at vi ikke kan se hverandre, og jeg har ønsket å holde det slik, bare så ingenting bringes opp igjen… alle følelsene og følelsene og traumene som bringes tilbake i lyset,» sa han.
Han la til: «Det var hjerteskjærende. Hun er jo moren min. Men det var også en lettelse over at det vi gikk gjennom på den tiden endelig tok slutt.»
Hva husker du fra denne høyprofilerte saken der et barn vitnet mot sin mor? Fortell oss gjerne hva du tenker, og del deretter denne historien så vi kan sette i gang samtalen!
Les mer:
Newsner streber etter troverdig og allsidig journalistikk. Meld fra om faktafeil her.
