Kronprinsesse Victoria fikk en spesiell rolle under gravferden til sin gudfar, kong Harald. I Oslo domkirke leste hun Fransiskusbønnen og i etterkant har mange latt seg berøre.
Det norske folk samlet seg i Oslos gater for å ta et siste farvel med kong Harald. Under den høytidelige gudstjenesten i Oslo domkirke var den norske kongefamilien omgitt av kongelige og andre prominente gjester som hadde kommet for å vise sin respekt.
Blant dem var Sveriges kronprinsesse Victoria.
For den svenske kronprinsessen var avskjeden også personlig. Kong Harald var hennes gudfar, og gjennom årene har det nære forholdet mellom de nordiske kongefamiliene kommet tydelig til uttrykk ved en rekke anledninger.
Victorias spesielle rolle under gravferden
Under gudstjenesten fikk Victoria en fremtredende oppgave da hun leste Fransiskusbønnen. Bønnen har også en spesiell forbindelse til den norske kongefamilien. Victoria leste den samme bønnen under bryllupet til kong Haakon og dronning Mette-Marit i 2001.
Ordene gjorde inntrykk på mange. I etterkant spurte vår svenske søsterside sine lesere på Facebook hva de syntes om Victorias bidrag under gudstjenesten.
I kommentarfeltet var det mange som hyllet kronprinsessen og den verdige måten hun gjennomførte oppgaven på.
«Fin tale av vår kronprinsesse til sin gudfar», skriver en seer.
«Så vakkert og så sant – hvert eneste ord har et fint budskap», skriver en annen.
En tredje trekker særlig frem budskapet i Fransiskusbønnen:
«Dette er den hellige Frans av Assisis fredsbønn, som blant annet sier at vi skal la kjærligheten seire over hatet. Hva kan være mer aktuelt og også verdig denne begravelsen.»
For Victoria ble det dermed en personlig og høytidelig avskjed med mannen som hadde vært hennes gudfar gjennom hele livet.
Bønnen Victoria leste i kong Haralds begravelse
Her er bønnen i sin helhet:
«Å Herre, gjør meg til et redskap for din fred.
Der det er hat, la meg få bringe kjærlighet.
Der det er ondskap, la meg få komme med tilgivelse.
Der det er uenighet, la meg få komme med enighet.
Der det er tvil, la meg få komme med tro.
Der det er usannhet, la meg få komme med sannhet.
Der det er fortvilelse, la meg få komme med håp.
Der det er sorg, la meg få komme med glede.
Der det er mørke, la meg få komme med lys.
Å guddommelige Mester, la meg ikke strebe så mye etter å bli trøstet som å trøste.
Ikke så mye etter å bli forstått som å forstå.
Ikke så mye etter å bli elsket som å elske.
For det er ved å gi at man får.
Ved å tilgi at man blir tilgitt.
Ved å dø at man oppstår til det evige liv.»
Så utrolig rørende, Victoria.
Les mer:
