Det norske kongehuset ledes av kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit, som overtok etter kong Harald Vs død 28. august 2026. Kronprinsesse Ingrid Alexandra er først i arverekken, og dronning Sonja er fortsatt medlem av Kongehuset. Her finner du alle nyheter om den norske kongefamilien, og under står svarene på de spørsmålene folk oftest stiller om kongehuset.
Kongehuset består av fire personer: kong Haakon VIII, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja. Det er disse som har offisielle oppgaver og representerer Norge.
Kongefamilien er større. Den omfatter også prins Sverre Magnus, prinsesse Märtha Louise og hennes mann Durek Verrett, døtrene Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn, samt dronning Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby. Skillet mellom Kongehuset og kongefamilien er beskrevet hos kongehuset.no.
Arverekken etter kong Haakon VIII er slik, ifølge Grunnloven og Kongehuset:
Marius Borg Høiby, Durek Verrett og dronning Sonja står ikke i arverekken. Siden 1990 har Norge lik arverett for kvinner og menn, men regelen gjelder bare for dem som er født etter 1990. Derfor går Haakon foran storesøsteren Märtha Louise, mens Ingrid Alexandra går foran lillebroren Sverre Magnus.
Det moderne norske kongehuset ble grunnlagt i 1905, da den danske prins Carl ble valgt til norsk konge og tok navnet Haakon VII. Siden da har Norge hatt fire konger: Haakon VII (1905 til 1957), Olav V (1957 til 1991), Harald V (1991 til 2026) og Haakon VIII (fra 2026).
Kong Olavs døtre prinsesse Ragnhild (1930 til 2012) og prinsesse Astrid (1932 til 2026) var kong Haralds eldre søstre.
Kongefamilien tilhører huset Glücksburg, en gren av det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Kong Haakon VII var født dansk prins og sønn av kong Frederik VIII av Danmark. Hans kone, dronning Maud, var datter av den britiske kongen Edvard VII. Gjennom henne er den norske kongefamilien i nær slekt med det britiske kongehuset.
Ja. Kong Olav V var gift med prinsesse Märtha av Sverige, som var datter av prins Carl av Sverige og niese av kong Gustaf V. Kong Harald var dermed søskenbarn av den svenske kongens tante. I dag er kong Haakon VIII og kronprinsesse Victoria av Sverige i slekt gjennom denne linjen, og Victoria er dessuten gudmor til kronprinsesse Ingrid Alexandra. Det norske og det danske kongehuset er i slekt fordi Haakon VII var dansk prins.
Kongehuset finansieres over statsbudsjettet med en apanasje til kongeparet og en egen apanasje til kronprinsessen, i tillegg til bevilgningen til Det kongelige hoff. Kongen og dronningen betaler ikke inntektsskatt på apanasjen, mens de øvrige medlemmene av kongefamilien skatter som andre borgere.
2026 ble året med det første tronskiftet i Norge på 35 år. Kong Harald døde 28. august 2026, og kronprins Haakon ble samme dag kong Haakon VIII. Mette-Marit ble dronning, Ingrid Alexandra ble kronprinsesse og dronning Sonja beholdt tittelen dronning. To uker senere, 11. september 2026, døde kongens søster prinsesse Astrid. Kronprinsesse Ingrid Alexandra avla ed til Grunnloven i Stortinget og er den første kvinnen som er tronarving med arverett fra fødselen.
