Fangen Byron skrek av smerte da han ble henrettet – noe synes å ha gått galt. Nå vekker hans død sterke følelser, men kritikken handler ikke om det du tror.
I 1988 ble en mann ved navn Byron dømt for å ha skutt sin 29 år gamle kjæreste, Angela Clay, i det aktoratet beskriver som et «sjalu raseri». Han skjøt også hennes døtre – 9 år gamle Latoya Clay og 6 år gamle Lakeisha Clay.
Angelas familie fortalte senere politiet i Nashville at Byron tidligere hadde truet med å skade henne da hun sa at hun vurderte å forlate ham.
På tidspunktet for drapene var han på arbeidsfrihet mens han sonet en dom for å ha skutt Angelas tidligere ektemann, Bennie Clay.
Undersøkelsen viste at døtrene ble skutt mens de sov. Den yngste av dem, Lakeisha, prøvde å flykte, men rakk ikke unna. Bennie, barnas far, kommenterte senere:
«Han skjøt barna mine av ren ondskap. Barna mine var bare små. De var smarte, de skulle bli noe. De fikk aldri sjansen.»
Tiår etter drapene på Angela og hennes to barn ble Byron den andre personen som ble henrettet i Tennessee – og den 28. som ble henrettet i hele landet det året.
Fangen Byrons siste ord
Da han ble spurt om han hadde noen siste ord, svarte han:
«Nei, sir.»
Han fikk en intravenøs nål i armen, og armene og brystet hans ble festet med stropper. Under administreringen av den dødelige injeksjonen løftet han gjentatte ganger hodet fra båren og pustet tungt.
«Å, det gjør så vondt», sa han.
En åndelig rådgiver satt ved hans side, sang og ba.
«Jeg er så lei meg. Bare hør på stemmen min,» sa rådgiveren til ham.
Byron ble erklært død klokken 10:43.
Før henrettelsen forsøkte advokatene hans å få tillatelse til å slå av defibrillatoren hans. De hevdet at apparatet ellers risikerte å forårsake unødvendig lidelse. Ifølge dem kunne defibrillatoren, som korrigerer uregelmessige hjerteslag, komme til å gi hjertet hans gjentatte støt – noe de anså som et brudd på den åttende tilleggsbestemmelsen i grunnloven, som forbyr grusom og uvanlig straff.
En dommer ga dem medhold, men delstatens høyesterett opphevet kjennelsen og fastslo at tingretten hadde overskredet sine fullmakter. Tennessees guvernør Bill Lee meddelte også at han ikke hadde tenkt å innvilge benådning.
Advokatens harde ord
Etter henrettelsen sa Byrons advokat Kelley Henry:
«Jeg tolker det som at min klient har blitt torturert i dag.»
Hun beskrev ham som:
«En mild, vennlig, sårbar, intellektuelt funksjonshemmet mann som brøt vårt lands lover, bare fordi de kunne.»
Byrons advokater motsatte seg dødelig injeksjon og mente at hans intellektuelle funksjonshemning gjorde henrettelsen uegnet. Han slet med demens, satt i rullestol og hadde i tillegg hjertesvikt, hjerneskader og nyresvikt.
Linette Bell, Angelas søster, kom med en uttalelse etter henrettelsen:
«Jeg takker Gud for at dette har skjedd. Hans familie går nå gjennom det samme som vi gikk gjennom for 37 år siden.»
«Jeg kan ikke si at jeg er lei meg, for vi fikk aldri noen unnskyldning. Han ba aldri om unnskyldning, og han tilsto aldri,» fortsatte hun.
Bennie, jentenes far, sa at han tilga Byron før henrettelsen:
«Gud har en plan for alt. Han hadde en plan da han tok jentene mine. Han trengte dem mer enn meg, antar jeg», sa han.
Alle har en mening om Byron
På sosiale medier uttrykte mange at de syntes Byron fortjente å føle smerte.
«Endelig fikk han kjenne litt av det han utsatte andre for», skrev en person.
En annen kommenterte:
«Han fortjener det han får. Ofrenes familier trenger å få en avslutning.»
«Brydde han seg om hvordan ofrene hans følte seg?», spurte en tredje.
