Den femårige Benedict Blythe fra Storbritannia døde i desember 2021. Etter å ha kollapset på skolen som følge av en alvorlig allergisk reaksjon.
Foreldrene hans ble tvunget til å gjennomleve det marerittet ingen foreldre noen gang burde måtte møte. Nemlig å miste sin lille sønn etter at en allergisk reaksjon fikk dødelig utfall.
Benedict hadde flere kjente allergier, blant annet mot melk og egg. Ifølge Metro hadde han vært syk dagen før og kastet opp. Men virket bedre neste morgen og var frisk nok til å gå på skolen.
Benedict døde av en allergisk reaksjon
Senere samme dag fikk foreldrene hans imidlertid en telefon fra skolen om at Benedict hadde det dårlig. Personalet tok ham ut for å forsøke å gi ham frisk luft. Men tilstanden hans forverret seg raskt og han kollapset.
Et personalmedlem med førstehjelpsopplæring ga ham en adrenalininsprøyte, men dessverre hadde den ingen effekt. HLR ble deretter påbegynt mens de ventet på ambulansen.
Til tross for anstrengelsene for å redde ham, var det ikke mulig å gjenopplive Benedict. Dødsårsaken ble senere fastslått til matutløst anafylaksi.
En etterforskning kom senere frem til at flere mangler sannsynligvis bidro til hans død. Blant annet forsinkelser i å gi ham adrenalin samt problemer med kommunikasjon og etterlevelse av hans allergiomsorgsplan.
Etter år med kampanjearbeid av Helen og Benedicts far Peter har nå den første fasen av Benedicts lov trådt i kraft i England. Endringene krever at skoler forbedrer sine allergipolicyer, personalopplæring og beredskap for nødsituasjoner, samtidig som livredende adrenalinautoinjektorer også gjøres tilgjengelige på skoler, ifølge Tyla.
Foreldrene åpnet opp om sorgen etter Benedicts død
Å miste et barn er en smerte ingen foreldre noen gang kan forberede seg fullt ut på. I en samtale med Metro åpnet Helen opp om det ødeleggende tapet av sønnen sin og den smerten familien har båret siden hans død.
– Den dagen Benedict døde, gikk vår verden i stykker, men det som er enda mer uutholdelig er vissheten om at vi ikke var alene. Benedict var ikke bare et barn med allergier, han var et helt univers – nysgjerrig, morsom, snill og kjærlig – og verden burde ha vært tryggere for ham.
Helen medvirket nylig i Good Morning Britain, der hun snakket om det ødeleggende tapet.
– Han hadde en allergi som vi hadde kjent til siden han var fire måneder gammel, fortalte hun. Han var allergisk mot et par ting, men fremfor alt kumelk. Og da han begynte på skolen, stilte vi alle de riktige spørsmålene. Vi spurte om det fantes en policy og om det ble gitt opplæring. Vi leverte også informasjon til skolen slik at de kunne omgjøre den til sin egen plan.
«Vi oppfordrer dem virkelig til å ta dette på alvor»
Hun fortsatte:
– Så vi gjorde, tror jeg, alt vi kunne ha gjort som foreldre for å sørge for at de hadde den informasjonen de trengte for å holde ham trygg. Det som skjedde var at de rutinene vi hadde blitt enige om ikke ble fulgt, og de ga ham melk som inneholdt kumelksprotein, som vi visste at han var allergisk mot.
– De som hadde ansvaret for hans omsorg hadde ikke sett planen vi hadde levert, og til slutt ga de ham medisinen for sent til å redde livet hans. Han hadde en EpiPen på seg, men den ble brukt for sent.
– Vi har hatt så mange lærere som har tatt kontakt med oss denne uken og sagt: «Jeg har gjennomført opplæringen min, jeg er så glad, jeg føler meg mye tryggere», forklarte hun. Jeg tror det er derfor det er så viktig at dette ikke bare blir en avkrysningsøvelse for skolen.
– Og selv om vi er virkelig glade for at lovpålagt veiledning har kommet på plass, er det opp til hver enkelt skole hvordan de lever opp til den. Noen vil gå utover det som kreves, mens andre kanskje ser dette som en avkrysningsøvelse. Vi oppfordrer dem virkelig til å ta dette på alvor.»
Benedicts lov
Helen håper at de endringene kampanjen har ført til, skal forhindre at andre familier rammes av det samme ødeleggende tapet.
– Han var den herligste lille gutten; han var utrolig snill og søt. Da han begynte på skolen, på sin første dag, var det en liten gutt i nærheten av ham som var veldig nervøs, og Benedict la merke til dette, rakte ut hånden og sa: «Det er greit, jeg tar deg med inn».
– Jeg tror det er en veldig god måte å beskrive hvem han var, og det er derfor det er så viktig for oss å gjøre noe til hans minne som støtter andre barn.»
Benedicts lov ble innført etter at familien Blythe tilbrakte år med å kjempe for sterkere beskyttelse, og medfører nye krav som har som mål å hjelpe skoler med å bedre beskytte barn med allergier og handle raskt i en nødsituasjon.
Men for Helen er det bare en begynnelse at tiltakene har kommet på plass. Det som nå er viktig er å sørge for at skolene omsetter dem i praksis. Benedicts historie er en ødeleggende påminnelse om hvorfor disse beskyttelsene betyr noe, og om den lille gutten hvis liv og minne bidro til å skape forandring.
