Aileen Wuornos satt mer enn ti år på dødscelle etter å ha blitt dømt for drap på seks menn. Bare syv dager før henrettelsen skrev den beryktede seriemorderen et siste brev til barndomsvenninnen som hadde holdt kontakten med henne gjennom alle årene.
Noen måneder etter at hun ble arrestert 9. januar 1991, tok Aileen Wuornos kontakt med barndomsvenninnen Dawn Botkins.
Fra fengselet skrev hun et brev der hun antydet at det var mer ved drapssakene enn offentligheten kjente til.
Brevet, datert 1. april 1991, ble det første av flere hundre brev som senere ble samlet i boken «Dear Dawn: Aileen Wuornos in Her Own Words».
«Jeg skulle gjerne fortalt deg hva som foregår. Om meg, fengselet og saken. Men hvis jeg gjorde det, kunne jeg satt en svært alvorlig sak, eller flere saker, i fare», skrev Wuornos.
Hun fortsatte med en oppsiktsvekkende uttalelse:
«Når sannheten om det som skjedde kommer frem under rettssaken, vil verden bli overrasket.»
Og verden skulle snart få vite mer om kvinnen som ble en av USAs mest omtalte seriemordere.
Drepte syv menn langs motorveiene
Wuornos ble født i Michigan, men tilbrakte store deler av sitt voksne liv i Florida. Hun livnærte seg blant annet som prostituert og haiket langs motorveiene. Mellom 1989 og 1990 drepte hun syv menn, skriver People.
Da politiet begynte å nærme seg Wuornos, tok etterforskerne kontakt med kjæresten hennes, Tyria Moore. Moore hadde på dette tidspunktet forlatt Florida og reist tilbake til Pennsylvania.
Politiet overtalte henne til å samarbeide med etterforskningen og tok henne med tilbake til Florida.
Der spilte de inn telefonsamtaler mellom de to kvinnene i håp om å få Wuornos til å snakke om drapene. Til slutt tilsto hun.
«Jeg har hat som kryper gjennom kroppen»
I januar 1992 sto Wuornos tiltalt for drapet på Richard Mallory. Selv hevdet hun at hun hadde skutt ham i selvforsvar etter at han angrep henne.
Juryen fant henne imidlertid skyldig og anbefalte enstemmig dødsstraff.
Senere erkjente Wuornos straffskyld eller unnlot å bestride anklagene i ytterligere fem drapssaker. Totalt fikk hun seks dødsdommer.
I ettertid kom hun med flere oppsiktsvekkende uttalelser om drapene.
«Jeg drepte de mennene og ranet dem, kald som is. Og jeg ville gjort det igjen», uttalte hun ifølge CNN.
Hun fortsatte:
«Det er ingen grunn til å holde meg i live, for jeg ville drept igjen. Jeg har hat som kryper gjennom kroppen.»
Wuornos tilsto også drapet på Peter Siems, men ble aldri tiltalt i saken ettersom liket hans aldri ble funnet.
Tilbake i søkelyset
Mer enn tre tiår senere vekker historien om Aileen Wuornos fortsatt stor oppmerksomhet.
Saker om kvinnelige drapsdømte har igjen skapt overskrifter i USA.
30. september overlevde den dødsdømte Christa Pike ifølge de omtalte opplysningene et henrettelsesforsøk med giftsprøyte i Tennessee.
Samtidig har Wuornos’ historie fått ny oppmerksomhet gjennom populærkulturen.
I Netflix-produksjonen «Monster: The Lizzie Borden Story» blir Wuornos fremstilt av skuespilleren Sarah Paulson.
Historien knytter henne til Lizzie Borden, kvinnen som i 1892 ble anklaget for å ha drept faren og stemoren med øks i Massachusetts. Det skjedde nesten hundre år før Wuornos begikk drapene som gjorde henne beryktet langs Floridas motorveier.
Seriens medskaper Ryan Murphy sa at han «alltid hadde ønsket å gjøre noe om Aileen Wuornos», og brukte hennes fiktive fremtoning til å kontrastere oppfatninger av kvinnelig vold i Bordens tid med dagens – og «monstrene» bak drapene.
«Så vi gjør på en måte dette fantasiet om kvinner mot systemet,» fortalte Murphy til Hollywood Reporter. «Og det handler ikke om hva de gjorde; det er spørsmålet om: Hva fikk dem til å gjøre det? Hvorfor gjorde de det, hvis de gjorde det? Det er det serien handler om.» Men lenge før Wuornos ble en karakter i noens annens historie, brukte hun år på å sette sine egne tanker på papir.
Brevene fra dødscellen
Brevet Wuornos sendte til Botkins i april 1991, ble starten på en lang brevveksling mellom de to barndomsvenninnene.
Selv etter at Wuornos ble overført til dødscellen, fortsatte de å holde kontakten. I brevene skrev hun om alt fra religion og medfanger til hvordan hverdagen bak murene egentlig var.
I 1992, etter at hun hadde blitt dømt til døden, klaget Wuornos blant annet over fengselsmaten, som hun mente «så ut som hundeoppkast».
Hun fortalte også om andre innsatte, deriblant den drapsdømte Judi Buenoano, kjent som «Den svarte enken». Buenoano ble henrettet i den elektriske stolen i Florida State Prison i 1998.
Brevvekslingen fortsatte gjennom årene Wuornos satt på dødscelle. Men i oktober 2002 nærmet henrettelsen seg, og tiden begynte å renne ut.
«Glad i deg, kompis»
Bare syv dager før den planlagte henrettelsen sendte Wuornos sitt aller siste brev til barndomsvenninnen. Denne gangen var det en følelsesladet takk til kvinnen som hadde stått ved hennes side gjennom alle årene.
«Jeg vil igjen TAKKE DEG for at du har hjulpet meg gjennom alt dette!», skrev Wuornos.
Hun fortsatte: «Fra DYPET AV MIN SJEL … TAKK FOR ALT! TUSEN, TUSEN TAKK! SÅ UTROLIG MYE!»
Til slutt avsluttet hun brevet med ordene: «Jeg kommer alltid til å være glad i deg, kompis. FOR ALLTID!»
Wuornos fortsatte: «Og med den gode tanken ‘SÅÅ MENT.’ ‘SÅÅ FOR ALVOR!’ Avslutter her og finner en måte å slappe litt mer av på før slutten. Sees i Starke, og igjen en dag på den andre siden,» skrev hun, med henvisning til byen Starke i Florida, 18 kilometer fra Florida State Prison der hun bodde i dødscellen.
«Glad i deg, kompis, og ta godt vare på deg selv, ‘Min VENN.’ Du vil ‘FOR ALLTID BLI HUSKET AV MEG.’ Kjærlighet, Aileen,» skrev hun til venninnen sin.
Hun fortsatte: «P.S. Vil også gjerne ‘TAKKE FAMILIEN DIN’ for all støtten og forståelsen de viste i vennskapet vårt, og hvordan de sto ved det. Det var virkelig kult, og, modig. Tusen takk, Dawn!»
«Og dere også, dere i familien. Vil elske dere. ‘FOR ALLTID!’» la hun til.
«Jeg kommer tilbake»
Etter å ha fortalt vitner ved henrettelsen at hun «kommer tilbake», døde Wuornos ved dødelig injeksjon ved Florida State Prison 9. oktober 2002, men Botkins’ rolle i historien hennes sluttet ikke med det siste brevet.
Barndomsvenninnen som hadde korrespondert med Wuornos gjennom alle hennes år bak murene, besøkte henne kvelden før hun døde, og tok deretter asken hennes tilbake til Michigan etter henrettelsen.
Der endte historien som hadde startet på nytt med et brev mer enn et tiår tidligere, blant valnøttrærne Botkins hadde plantet for venninnen sin.
«Hun elsket valnøttrær,» fortalte Botkins til The Ledger. «Jeg har plantet valnøttrær for henne i noen år.»
Botkins spredte Wuornos’ aske blant disse trærne på eiendommen sin i Tuscola County, og brakte barndomsvenninnen tilbake til Michigan for siste gang.
Kunne du ha skrevet brev til en dødsdømt seriemorder, eller ville det vært å gå for langt? Del gjerne tankene dine i kommentarfeltet, og del artikkelen videre for å høre hva andre mener!
Les mer:
