Sterke øyeblikket – i kong Haralds gravferd

En epoke tar slutt når kong Harald føres til sitt siste hvilested. En ny konge overtar og en ny tid venter for det norske folket. Etter skandalene i kongefamilien er det lett å dvele ved mørket kongen ble tvunget til å gå gjennom i den siste tiden av sitt liv. Men det jeg tenkte mest på, og som rørte mitt hjerte, var ikke all pomp og prakt – men dronning Sonjas farvel til mannen hun elsket og delte et helt liv med.

Dette er en kommentar. Meningene som kommer til uttrykk, er skribentens egne.

Å sette punktum for et menneskes liv er vanskelig. Det finnes så mange minner, opplevelser og følelser knyttet til et bestemt individ som har levd og elsket. Kong Harald levde et langt liv fullt av glede, sorg men også en dyp kjærlighet til sin familie og sitt folk.

Så når prosesjonen går gjennom Oslos gater for å føre landets «bestefar» til sitt siste hvilested, er det vanskelig å ikke bli rørt. For sorgen berører helt inn i sjelen. Spesielt når jeg ser en dronning i sorg.

Kong Harald og dronning Sonjas kjærlighetshistorie

For dronning Sonja innebærer det nå et liv uten sin elskede Harald. En mann som dronningen skulle ha feiret sitt 58-årige bryllupsdag med den 29. august, dagen etter kongens død. Og hvilke år de fikk sammen.

I ni år var de hemmelig forelsket før de fikk hverandre. I 1959 tok kjærlighetshistorien deres fart da det ble kjærlighet ved første blikk. Den unge kronprins Harald var en ettertraktet ungkar og ble spådd å gifte seg med en kvinne av kongelig byrd. Men Sonja Haraldsen var alt han noen gang hadde ønsket seg.

Men det fantes bekymringer. Kronprinsens far, kong Olav, og den norske regjeringen var overbevist om at en kvinne av folket ville true monarkiets fremtid. Det er ikke mulig å med ord forklare hvor galt de tok.

Dronning Sonja ble ikke bare en dronning. Hun er en folkenes dronning som nordmennene elsker like mye som kong Harald gjorde. Så da jeg fikk se den sørgelige prosesjonen, gikk tankene mine til Sonja.

Kong Haralds begravelse

Sammen med Mette-Marit ble dronning Sonja kjørt til begravelsen med bil. Bak bilvinduet kunne man skimte en sorgfull dronning. Uten sin make. Uten sitt livs kjærlighet.

Begravelsen ble like vakker som den var sorgfull. Kameraene fanget flere ganger hvordan dronning Sonjas øyne var fylt av tårer. Det er vanskelig å ikke bli rørt av hennes sorg når man ser begravelsen.

For bak et stort tap for det norske folket finnes en dronning, barn og barnebarn, venner og nærstående i sorg. Og hvor vakker og verdig en begravelse enn måtte være, finnes det ingenting som kan fylle det tomrommet som den norske kongefamilien nå kjenner.

Alle som har mistet noen de elsker vet én ting. Det spiller ingen rolle hvor mye tid vi får sammen – den vil aldri noen gang være nok. Nå har Norge kanskje ført sin konge til sitt siste hvilested. Men for Sonja ble mannen hun delte et helt liv med begravet. Og kanskje var det nettopp der, bak alle kroner og titler, at kong Harald ble mest menneskelig.