Kongehuset er nært og kjært blant det norske folk. Vi elsker å få stadige oppdateringer om hvordan det går med vår kjære kongefamilie.
Det koster imidlertid en del penger å drive kongehuset kommer det frem i en artikkel hos Børsen i Dagbladet i 2023.
Det norske kongehuset er faktisk dyrest i Skandinavia. I 2020 kom vi på delt tredjeplass med Nederland i Europa, ifølge CNN.
Mens kongehuset i Norge fikk 455 millioner av staten i 2022 – kostet monarkiet i Sverige og Danmark kun 150 og 142 millioner kroner i 2021.
Det skal sies at 233 millioner kroner skulle gå til et ekstraordinært tilskudd til Slottets sikkerhetsprosjekt.
I 2023 ba de om 22 millioner kroner mer i den gangs statsbudsjett.
Pengene skal ikke inkludere apanasje til kongeparet eller kronprinsparet, som ligger på omkring 13,9 og 11,6 millioner kroner. Det skal være en regulering etter SSB-indeks.
Vil øke apanasjen til kongefamilien
Onsdag ble forslaget til statsbudsjettet for 2026 lagt frem av finansminister Jens Stoltenberg (66).
Der foreslår regjeringen 16,2 millioner kroner i apanasje til dronning Sonja (88) og kong Harald (88). Det er en økning på 700.000 fra i fjor, skriver Nettavisen.
Hva gjelder kronprinsparet Haakon (52) og Mette-Marit (52) fikk de 12,9 millioner i fjor, dette vil de øke til 13,5 millioner kroner.
Hva gjelder det kongelige hoff er det satt av 307 millioner kroner. I fjor var den summen 316,8 millioner så denne summen har sunket.
Disse bevilgningene er noe som ofte vekker reaksjoner hos de norske folk.
Spesielt i lys av alle skandalene de siste årene som på mange måter har svekket kongehuset.
Harde ordene mot kongefamilien fra eksperten
De nye tallene får imidlertid Nettavisens kongehusekspert, Tove Taalesen, til å reagere.
Hun mener nemlig at mens folk flest møter krav om moderasjon og offentlige virksomheter kutter i stillinger sender regjeringen et signal om at monarkiet er hevet over vanlige prioriteringer.
Hun viser til at statsbudsjettet viser til en samlet økning på 1,3 millioner kroner. Altså 700 000 mer til kongeparet og 600 000 mer til kronprinsparet. Samlet sett vil de få 29,7 millioner kroner i apanasje.
Det settes også av 277 millioner kroner til drift, ansatte, eiendommer, reiser og vedlikehold av Det kongelige hoff og de 140 faste ansatte.
Taalesen reagerer imidlertid på at det i praksis bare er kronprinsen som jobber på fulltid, mens i realiteten er det seks potensielle arbeidende medlemmer.
– Prinsesse Ingrid Alexandra studerer i Australia. Prins Sverre Magnus tar fotokurs i Italia. Kronprinsesse Mette-Marit er delvis sykmeldt, og kongeparet nærmer seg 90 år. Det betyr at kronprinsen i praksis er den eneste som jobber på fulltid. Likevel økes bevilgningen. Riktignok mindre enn i fjor, men fortsatt en økning, skriver hun i kronikken.
Hun mener det er vanskelig å ikke reagere når så mange andre i Norge må håndtere flere kutt i bevilgninger.
En kongefamilie i krise
– I en tid der kongehusets legitimitet diskuteres hyppigere enn før, etter et år med sykdom, konflikter og kontroverser, er det oppsiktsvekkende at svaret fra staten er å plusse på, skriver Taalesen i Nettavisen.
Videre mener hun at kongeparet har gjort en formidabel innsats i snart 34 år, men at arbeidsmengden i realiteten er kraftig redusert. Kronprinsparet tar mange av oppgavene – hovedsakelig kronprinsen.
– Da kong Harald åpnet Stortinget i høst, var det for 61. gang, og 34. gang som konge. Han gjør det fortsatt med verdighet og styrke, men arbeidstempoet er naturlig nok lavere. Kronprinsessen, som lenge har slitt med helseutfordringer, er delvis ute av drift. Det skal vi ha forståelse for. Men når stadig færre medlemmer av kongefamilien er tilgjengelige, bør også økonomien reflektere det, mener hun.
Taalesen skriver videre at en økning i apanasjen sender et feil signal, fordi det gir inntrykk av at man belønner et kongehus som allerede er underbemannet. Samtidig som arbeidsfordelingen er ujevn.
Statsbudsjettet 2026 er enda ikke vedtatt.
Hva mener du om dette?
Si din mening på Facebook.
LES MER:
