Else Kåss Furuseth og Maud Angelica Behn kommer fra to ulike generasjoner og to svært forskjellige liv.
Likevel bærer de på en felles erfaring som knytter dem sammen på et dypt plan. Begge har mistet noen de elsket i selvmord.
Kåss Furuseth mistet både sin mor og bror i selvmord da hun var ung, mens Maud mistet sin far Ari Behn mens hun fortsatt var tenåring. Fra hver sin kant av sorgen har de valgt å møte den på samme måte. Både ved å snakke om den, åpent og ærlig.
I stedet for å tie den i hjel, har de brukt stemmen sin til å minne både seg selv og andre på at det vonde må få plass. At det finnes håp, også når livet raser.
Maud Angelica Behns tårevåte ord
Nylig møttes de to for aller første gang gjennom miniserien Takk for praten fra LEVE. Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Miniserien bringer sammen mennesker som har mistet noen i selvmord. Lar dem møtes for første gang i åpne, nære og usminkede samtaler.
Møtet mellom Else og Maud ble både rørende og kraftfullt. Sammen deler de nemlig sine erfaringer med sorg, skyld, kjærlighet, men og hvordan man finner veien videre.
Else har gjennom mange år vært en tydelig og modig stemme i det offentlige ordskiftet om psykisk helse og selvmord. Med sin karakteristiske blanding av sårbarhet og humor har hun gjort det lettere for mange å snakke om det som gjør vondt.
Maud Angelica ble selv et symbol på håp og mot da hun, bare 16 år gammel, holdt en åpenhjertig og gripende tale i farens bisettelse og ba andre om å søke hjelp. – Det er trist å tenke på at det begynner å bli lenge siden, sier Maud under intervjuet, med henvisning til farens død.
Grudde seg til samtalen
Else forteller at hun grudde meg veldig til å møte Maud, men ikke fordi det var henne, men fordi hun visste samtalen kom til å gjøre vondt. Se et klipp av møtet deres under.
Maud forteller at hun, som en kreativ sjel, har behov for å uttrykke følelsene sine gjennom kunst. Hun maler, skriver og snakker fordi hun må. Det er en måte å gi sorgen form, og samtidig en måte å leve med den på. – Du ble et symbol på håp, forteller Else, som peker på den gripende talen Maud holdt i farens bisettelse. Der hun som tenåring ga stemme til et budskap som har betydd mye for mange.
Sammen reflekterer de også over hvordan de på ulikt vis har taklet sorgen etter tapet. Else har selv brukt humor og offentlighet som verktøy, mens Maud har søkt det indre, det kreative. – Jeg savner bare å ha han i rommet, sier Maud stille og tårevåt før hun får en klem av Else.
Ordene som deles mellom Else og Maud er både sårbare og modige. Når noen tør å si det som er vondt, blir det litt lettere for andre å gjøre det samme.
Takk for ærligheten. Del gjerne videre slik at flere kan få det med seg!
LES MER:
- Maud Angelica Behn står frem med sin seksualitet
- Märtha Louise deler herlige feriebilder med familien
