Endrer loven for Ingrid Alexandras fremtid – ekspertens reaksjon

2026 skulle vise seg å bli et svært spesielt år for Ingrid Alexandra (22). Året startet som prinsesse, men avsluttes som kronprinsesse. Før tragediene jobbet Stortinget med et nytt lovforslag, som kunne gi henne mer ansvar. Nå er det vedtatt, og legger retningslinjer for hennes fremtid.

Det har vært en begivenhetsrik høst for det norske kongehuset. Etter kong Haralds bortgang i august fikk Ingrid Alexandra en ny rolle som Norges kronprinsesse.

Onsdag 28. oktober holdt 22-åringen sin første offisielle audiens alene som kronprinsesse. Hun tok imot representanter for Operasjon Dagsverk på sitt nye kontor, Arkadeværelset, på Slottet.

Som Newsner tidligere har omtalt, har flere kongehuseksperter trukket frem betydningen av den historiske dagen. Der overrasket også kronprinsessen med lysere lokker.

Endrer grunnloven

I juni skrev Newsner om et nytt lovforslag Stortinget arbeidet med. Det innebar en endring i grunnloven som omhandlet den daværende prinsessens rolle i kongehuset.

Forslaget kom i bakgrunnen av utfordringene kongefamilien har møtt på de siste årene. Mot slutten av livet slet kong Harald en del med sykdom, da tok daværende kronprins Haakon (53) over oppgavene. Hadde han vært syk eller utenlands var det imidlertid regjeringen som hadde ansvaret som statsoverhode i landet.

Dette ville flere politikere endre til at tronarvingens førstefødte kan være regent i stedet for regjeringen under fraværet. Nå er denne endringen vedtatt, men vil ikke tas i bruk på en veldig lang tid.

Årsaken: Prinsessen har nå blitt kronprinsesse. Dermed vil endringen i loven gjelden Ingrid Alexandras eventuelle fremtidige barn.

Se og Hørs kongehusekspert, Caroline Vagle, kommenterer lovendringen til eget blad. Hun mener timingen er spesiell.

– Det er ikke hver dag Stortinget endrer Grunnloven for å gi en prinsesse nye muligheter, men før politikerne rekker å vedta endringen, har hele det kongelige landskapet forandret seg. Her har de jobbet med dette i over to år, men så kommer et historisk tronskifte og snur opp ned på alt. Det er nesten så man kan si at historien løp fra politikerne, mener hun.

Gjelder fremtidige tronarvinger

Det er naturligvis vanskelig å legge til rette for plutselige forandringer i kongehuset.

Lovendringen kan imidlertid bli viktig for den neste generasjonen i kongefamilien. Og kronprinsessens barn, om hun får det, kan få en helt spesiell rolle i det norske monarkiet.

Hennes førstefødte vil nemlig havne som nummer to i arverekken. Når det barnet har blitt myndig, fylt 18 og avlagt ed, kan personen fungere som regent om kong Haakon og kronprinsesse Ingrid Alexandra ikke kan.

– Nå er det faktisk Ingrid Alexandras egne barn som en dag kan få glede av dette. Hun er bare 22 år, og vi vet jo verken når eller om hun får barn. Men Stortinget har altså allerede lagt til rette for at hennes førstefødte kan få en viktig kongelig rolle fra fylte 18 år.

– Det er ganske spesielt å tenke på. Samtidig viser det hvor langsiktig man må tenke i et monarki. Her handler det ikke bare om kongen og kronprinsessen vi har i dag, men om en generasjon som ennå ikke er født, sier hun, og legger til at vedkommende også kan lede statsråd.

I fremtiden kan altså arvinger prøve seg på mange av de viktige oppgavene tidligere enn sine forgjengere.

Hva tenker du om denne endringen?

Si gjerne din mening på Facebook.