Dronning Maud var den engelske prinsessen som ble Norges dronning. Hennes skjulte arv ble hemmeligholdt i nesten 100 år.
1905 var et stort år i norsk historie, og i monarkiet i sin helhet, da Haakon VII (1872-1957) og kona Maud (1869-1938) ble henholdsvis konge og dronning i «nye Norge».
Det er ikke til å legge skjul på at kongerekka i Norge har en lang og tidvis dramatisk historie bak seg. Fra vikingtid og kapring av tronen – til faste rammer og en trone som går i arv.
Men i oktober 1905 ble Norge løst fra unionen med Sverige, etter flere år med uenigheter mellom flere politiske forhold i Norge og Sverige. Norge hadde da vært underlagt Sverige fra 1814-1905. Før dette var Norge i union med Danmark fra 1537-1814.
Med andre ord er en stor del av den norske historien i hundrevis av år underlagt et av nabolandene våre.
Men «nye Norge» trengte derfor en konge. Valget falt på danskfødte prins Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel som tok til seg det norske navnet da han ble Norges konge. Han krevde for øvrig å bli valgt av folket, noe han altså ble.
Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glüksburg, og var sønn av kong Fredrik VIII av Danmark (1843-1912) og prinsesse Lovisa (1851-1926) av Sverige.
Giftet seg med kusinen sin
Kong Haakon VII giftet seg med kusinen sin Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha og prinsesse av Storbrittania og Irland, 22. juli 1886.
De skulle få et langt liv sammen før Haakon VII ble enkemann i 1938 – ett år før andre verdenskrig (1939-1945) brøt ut i Europa.
Siden Maud opprinnelig var engelsk prinsesse ble hun tidlig introdusert for kongelige høyheter verden over. Men et spesielt møte skulle vekke en spesiell interesse i den relativt lave prinsessen i vekst.
Kun 24 år gammel skrev nemlig prinsesse Maud i et brev til sin kusine i 1893 om sine refleksjoner etter et møte med keiserinne Elisabeth av Østerrike (1837-1898) på reise.
«Hun har den mest fantastiske figuren jeg noen gang har sett, slik en flott midje, nesten som en veps, hun spiser nesten ingenting, spaserer hele dagen og tar livet av nesten alle som går sammen med henne», skrev hun i brevet, ifølge Aftenposten.
Målte kun 46 centimeter rundt midjen
Prinsesse Maud levde nemlig i viktoriatidens England hvor stort sett alle kvinnene gikk med korsett.
Tiden ble oppkalt etter farmoren hennes dronning Victoria. Mange vil også kalle tidsepoken for korsettets gullalder.
Det som nok er mest sjokkerende er at Maud bare målte 46 centimeter rundt midjen på det smaleste! Ser vi på dagens virkelighet hvor folk kan operere det ene og det andre er det sjokkerende nok i seg selv.
Til og med på enkelte jenteskoler lærte barna hvordan de kunne stramme korsettet sitt, og de ble oppfordret til å trene på å få det så stramt som de kunne.
Dette lærte også prinsesse Maud, som ble avbildet i rette perlekjoler hvor man knapt la merke til midjen hennes. Men, det var ikke bare stramming av korsett den unge prinsessen bedrev: Hun valgte også å operere bort flere ribbein for å se tynnest mulig ut, har det blitt hevdet.
Det er likevel ingen tvil om at Maud visste hvordan hun skulle kle seg, og at hun fulgte motebildet tett. Dermed ble nok mange fascinerte over antrekkene og smykkene hun bar som Norges dronning.
Interessen for mote var nok noe hun tok med seg fra England og familien hennes som også var svært moteriktige. Ganske likt som dagens kongefamilie i dag er. De har riktig nok stort fokus på gjenbruk.
Da korsettet ble kastet på 1920-tallet gjorde også Maud dette å brukte løsere kjoler som viste midjen hennes, i takt med motebildet på den tiden.
Skrev mange brev
Da dronning Maud døde i november 1983 var hun bare i 60-årene, og det sies at det var hjerteproblemer som var årsaken til hennes død.
Likevel er det nok mange som spør seg; Hvem var egentlig dronning Maud? Altså ikke den velkjente Haugesunds-desserten Dronning Maud, som ble laget til ære for dronningen, men personen Maud.
Akkurat dette tar historiker og forfatter Arnhild Skre tak i når hun i disse dager skriver en bok om dronningen mange av oss aldri kjente.
Forfatteren har nemlig fått unik tilgang til rike kongelige samlinger fra Det Kongelige Slott i Oslo og i The Royal Archives i Windsor Castle. Her har hun fått innsyn i tidligere ukjente arkiver som har gitt ny kunnskap om dronningen som ofte ble omtalt som «fraværende», ifølge BT.
Mye av materialet er godt bevarte brev som forfatteren har brukt tid på å forstå håndskriften på. Disse skal gi et unikt inntrykk av hvem hun var. Skre tror det ble skrevet mye brev for å holde hverandre oppdatert på denne tiden.
– Uansett hvor hun kom, var dronning Maud en sensasjon. Alle som så henne, mente noe om henne. Men hva ventet det norske folket seg av den nye dronningen? Hvilke kongelige konvensjoner kom hun fra? Hvordan ville hun selv være som dronning? Og hva sa forventningene hun møtte, om Norge og det norske folket?, sier Skre om det hun ville finne ut om den avdøde dronningen.
Biografien om dronning Maud er ventet å lanserer høsten 2026.
Dronning Mauds skjulte arv
Det er få historier fra norsk kongehistorie som er så mystiske — og så rørende — som den om Dronning Mauds hemmelige arv.
I generasjoner har nordmenn beundret Maud: den engelske prinsessen som ble Norges dronning, som tok landet og folket til sitt hjerte, og som gikk bort altfor tidlig i 1938.
Men langt mindre kjent er historien om den økonomiske arven hun etterlot seg. Den ble nemlig ikke håndtert i Norge, men i London. Og ingen har egentlig visst hvor pengene tok veien… før nå.
Historien startet med en tilfeldig oppdagelse i de britiske arkivene. Blant støvete mapper, glemte bankdokumenter og navn fra en annen tid, dukket det opp papirer som førte direkte tilbake til Dronning Mauds død.
Dokumentene viste hemmelige kontoer, utenlandske banker, en formue som var langt større enn mange har trodd og et britisk advokatfirma som hadde ansvaret for alt.
Mauds penger ble aldri overført til den norske stat. De ble heller ikke håndtert av Slottet. I stedet ble alt liggende i Storbritannia, forvaltet av jurister som fulgte hennes opprinnelige engelske testament og de kompliserte britiske arvelovene.
Og nesten ingen i Norge visste hvor store verdier det handlet om.
Hvorfor ble pengene holdt skjult?
Det handler ikke om konspirasjoner eller skandaler. Det handler om at Maud aldri sluttet å være en britisk prinsesse — også etter at hun ble Norges dronning.
Hun beholdte:
- Britiske bankforbindelser
- Britiske revisorer
- Britiske advokater
- Britisk arvelov
Derfor ble arven aldri en del av noe norsk register. Det var rett og slett «under radaren».
Det store spørsmålet var hele tiden: Hvem arvet egentlig Dronning Maud?
Og enda viktigere: Hva besto arven av?
Arven var ikke en hemmelig formue gjemt bort i utenlandske banker.
Den ekte arven etter Maud var hennes private eiendeler — møbler, servise, eiendomsgjenstander og personlige effekter — som hun hadde tatt med fra England og som fortsatt befinner seg på Slottet den dag i dag.
Det var dette som var «Dronning Mauds arv». Ikke penger, ikke skjulte millionkontoer — men hennes helt personlige liv i form av gjenstander som fortsatt står i kongefamiliens hjem. Et fysisk, vakkert minne etter Norges første moderne dronning.
LES MER:
