Da kong Harald kom til verden i 1937, hadde foreldrene hans allerede fått to døtre. Likevel var det lillebroren som skulle arve den norske tronen. Bak dette lå en gammel lov.
Kong Harald V gikk bort 28. august 2026, etter 35 år på tronen. Gjennom sitt lange liv ble han en av Norges mest folkekjære monarker.
Men hvorfor ble egentlig Harald konge, når han hadde to eldre søstre?
Svaret finner vi i en gammel bestemmelse i Grunnloven.
Derfor gikk tronen til Harald
Prins Harald kom til verden på Skaugum 21. februar 1937. Han var det tredje barnet til kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.
Storesøstrene Ragnhild og Astrid kom til verden i 1930 og 1932. På den tiden ga imidlertid ikke Grunnloven kvinner arverett til tronen.
Ifølge Kongehuset sikret derfor Haralds fødsel arvefølgen i det norske monarkiet.
I 1990 endret Stortinget Grunnloven. Fra da av skulle det eldste barnet arve tronen, uavhengig av kjønn. Men lovendringen endret ikke arverekkefølgen mellom Harald og søstrene. Dermed overtok Harald tronen etter faren, kong Olav V, 17. januar 1991.
Her hviler kong Harald
Etter kong Haralds bortgang tok familie, venner og det norske folk et siste farvel. Den 9. september 2026 fikk han sitt siste hvilested i Det kongelige mausoleum på Akershus slott. Her hviler også foreldrene hans, kong Olav og kronprinsesse Märtha, samt kong Haakon VII og dronning Maud.
Men én spesiell detalj gjør Haralds sarkofag helt unik.
Ifølge Kongehuset har sarkofagen form som et fartøy med avrundet bunn. Utformingen gjenspeiler kongens sterke kjærlighet til havet.
Norske håndverkere har laget sarkofagen av olivinstein fra Sunnmøre. Materialet symboliserer også dronning Sonjas kjærlighet til norsk natur.
Hva er ditt beste minne om kong Harald? Del gjerne noen ord i kommentarfeltet på Facebook.
Les mer:
Newsner streber etter troverdig og allsidig journalistikk. Meld fra om faktafeil her.
