Sandra Solvangs sterke ord – etter Kompani Lauritzen

Det ble en følelsesladet avslutning for Sandra Solvang (24) og faren Jørgen (50) i «Kompani Lauritzen: Tropp 5». Etter at faren fikk helseproblemer, måtte begge forlate programmet.

Den femte sesongen av «Kompani Lauritzen: Tropp» har bydd på både tøffe utfordringer og sterke øyeblikk så langt.

Denne gangen har seks unge voksne deltatt sammen med en forelder eller foresatt. På Bømoen leir på Voss har de fått teste egne grenser under ledelse av Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård.

Blant deltakerne finner vi Sandra Solvang og faren Jørgen fra Drammen. De meldte seg på for å utfordre seg selv og styrke forholdet mellom dem. Men i ukens episoder tok oppholdet en uventet vending for duoen.

Måtte forlate «Kompani Lauritzen»

Under en av øvelsene ble Jørgen dårlig og trengte medisinsk tilsyn. Sandra måtte derfor tilbringe natten alene i teltet, mens faren fikk oppfølging.
– Jeg er litt bekymret for pappa, sier hun i episoden.

Da Jørgen kom tilbake, ventet nye fysiske utfordringer. Under en øvelse der rekruttene skulle skyve en bil, ble han igjen dårlig.

View this post on Instagram

Til slutt måtte han trekke seg fra konkurransen av medisinske årsaker.

Ettersom far og datter deltok som et lag, betydde det at også Sandra måtte avslutte oppholdet. 24-åringen klarte ikke å holde tårene tilbake da de fikk beskjeden.
– Vi kunne fått til mye mye mer, sier hun på gråten.

Åpner opp om den vanskelige fortiden

Selv om oppholdet ble kortere enn planlagt, har deltakelsen betydd mye for Sandra. I et intervju med TV 2 har hun tidligere fortalt om en oppvekst preget av mobbing og utenforskap.

For Sandra handlet deltakelsen derfor om mer enn å gjennomføre krevende militærøvelser. Hun ønsket også å bli tryggere på seg selv og finne sin plass i et fellesskap. – De andre i Tropp 5 har gitt meg følelsen av at jeg som menneske er bra nok, forteller Sandra Solvang til TV 2.

Gjennom oppholdet har hun fått nye erfaringer og en sterkere tro på egne evner.
– Vi har blitt mer selvstendige, og vi er ikke så avhengige av hverandre lenger. Nå har jeg følelsen av at folk vil ha meg med, og ikke at jeg bare henger på. Jeg tør også mer, og jeg arrangerte en premierefest for «Tropp 5». Det hadde jeg ikke turt før, forteller hun.

Dermed er reisen i «Kompani Lauritzen: Tropp 5» over for far og datter. De øvrige rekruttene fortsetter kampen på Bømoen leir.