Kronprinsesse Victoria fikk en helt spesiell oppgave under kong Haralds gravferd i Oslo domkirke.
Den svenske kronprinsessen var den eneste utenlandske kongelige som fikk en slik rolle under seremonien. Senere kom det frem at det var kong Haakon som ønsket at Victoria skulle lese bønnen til minne om sin gudfar.
Onsdag tok Norge farvel med kong Harald. Kongefamilien, representanter fra det offisielle Norge og kongelige gjester fra en rekke land var samlet i Oslo domkirke for den høytidelige gravferden.
Under seremonien trådte Sveriges kronprinsesse Victoria frem og leste Frans av Assisis bønn på svensk. Kong Harald var Victorias gudfar, og de to kongefamiliene har gjennom mange år hatt nære bånd både privat og offisielt.
Kong Haakons ønske til Victoria
I forkant av gravferden var det ikke kjent hvem som sto bak ønsket om at nettopp Victoria skulle få denne oppgaven. Svensk Damtidning skriver at initiativet kom fra kong Haakon. Ifølge bladet var det han som ønsket at Victoria skulle lese bønnen under farens gravferd.
Det svenske hoffets informasjonssjef Margareta Thorgren bekrefter overfor Svensk Damtidning at kronprinsessen ble spurt av det norske hoffet i god tid før gravferden.
– Kronprinsessen ble spurt av det norske hoffet om å lese bønnen, i god tid før begravelsen. Det var selvfølgelig for kronprinsessen å takke ja med en gang, sier Thorgren til bladet.
Oppgaven hadde også en helt spesiell symbolikk. Victoria leste nemlig den samme bønnen da kong Haakon og dronning Mette-Marit giftet seg i Oslo domkirke i 2001. Under kong Haralds gravferd, 25 år senere, fikk hun igjen lese ordene, denne gangen i avskjeden med sin egen gudfar.
Her er bønnen kronprinsesse Victoria leste for Harald
Under begravelsesseremonien trådte Victoria plutselig frem – og holdt en tale. Kronprinsessen valgte å lese Fransiskusbønnen foran sin gudfar Haralds kiste. Her er ordene Victoria uttalte:
Herre, gjør meg til et redskap for din fred.
Der det er hat, la meg så kjærlighet.
Der det er ondskap, la meg bringe tilgivelse.
Der det er uenighet, la meg bringe enighet.
Der det er tvil, la meg bringe tro.
Der det er usannhet, la meg bringe sannhet.
Der det er fortvilelse, la meg bringe håp.
Der det er sorg, la meg bringe glede.
Der det er mørke, la meg bringe lys.
O guddommelige Mester, la meg strebe ikke så mye
etter å bli trøstet, som å trøste,
ikke så mye etter å bli forstått, som å forstå,
ikke så mye etter å bli elsket, som å elske.
For det er ved å gi, at man får,
ved å tilgi, at man blir tilgitt,
og ved å dø, at man oppstår til det evige liv.
Amen.Kilde: kungahuset.se.
Les mer:
