Prinsesse Märtha Louise (54), er datter av kong Harald (88) og dronning Sonja (88), og nummer fire i arverekken til den norske tronen.
Prinsessen har flere ganger vist at hun ønsker å gå sin egen vei, og har tatt mange valg som har sjokkert det norske folk. Likevel står hun støtt i sine livsvalg, og lever det livet hun selv ønsker å leve.
I august 2024 giftet hun seg med den amerikanske sjamanen Durek Verrett (51). Feiringen varte i tre dager og samlet mange mennesker til den eventyrlige bygda. I tillegg til de 350 gjestene var det også et stort pressekorps som fulgte bryllupet.
Interessen har vært stor rundt det kontroversielle bryllupet siden paret annonserte sin forlovelse.
Prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts forhold har vært kontroversielt siden de annonserte forholdet sitt i 2019. Det gjaldt også den tre dager lange bryllupsfeiringen.
Kontroversene etter «Rebel Royals»
Da Netflix-dokumentaren «Rebel Royals» ble sluppet i september, satte den raskt søkelyset på prinsessen og sjamanen.
Dokumentaren følger paret fra de første møtene til bryllupet i fjor sommer, og interessen har vært enorm. Kjærlighetshistorien deres har fått både norsk og internasjonal presse til å kaste seg på bølgen, og oppmerksomheten har vært massiv.
I filmen hevder Durek Verrett blant annet at kong Harald (88) og dronning Sonja (88) ikke visste hva rasisme var da han møtte dem.
Flere av klippene fra filmen har skapt stor debatt, og har også blitt parodiert og latterliggjort av flere. Det har også gjenopptatt en ny debatt om hvorvidt Märtha Louise bør få beholde prinsessetittelen sin.
Avsløringene i dokumentaren er mange og kongefamilien blir tidvis satt i et svært dårlig lys. Det har skapt reaksjoner fra Slottet som har kalt prinsessen inn på teppet for å prate om bruken av hennes kongelige tittel i dokumentaren. Dokumentaren gir som skrevet et større innblikk i bryllupet og forholdet mellom prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett.
Den har som nevnt vekket sterke reaksjoner i inn- og utland. Ikke bare mot historien de forteller om sitt forhold, men kanskje aller mest fordi kongefamilien blir fremstilt som rasistiske.
Spørsmålet om hvorvidt prinsesse Märtha Louise bør beholde sin tittel har flere ganger vært gjenstand for debatt i norske medier. Både før og etter dokumentaren.
Märtha Louise vil ikke gi fra seg tittelen
Helgen som var stilte Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett opp til et sjeldent intervju i det danske TV 2-programmet «Insider», skrev VG. Tidligere har de også åpnet opp i et svensk talkshow på SVT.
Også der dukket spørsmålet om prinsessetittelen opp da tre av fire nordmenn ønsker å frata henne tittelen. En annen undersøkelse fra TV 2 viste at åtte av ti nordmenn mener at tittelen hennes bør fjernes.
Det er ikke Märtha Louise enig i, og hun kjenner seg ikke igjen i at så mange vil at hun skal gi fra seg tittelen.
– Den er en del av meg som person og min familie. Selvfølgelig er det folk som er uenige med oss, men hvorfor skal jeg fokusere på dem, sa hun til TV 2 Danmark.
Selv sa Durek Verrett dette om tittelen:
– Jeg giftet meg ikke med henne på grunn av tittelen hennes. Det ville ikke gjort noen forskjell for meg.
Det er nettopp dette sjokkintervjuet som nå har blitt gjenstand for debatt.
Satte strenge krav før intervju
Tidligere denne uken skrev nemlig tyske Bild at prinsessen og Durek Verrett satte strenge krav før intervjuet med danske TV 2.
De ville nemlig ikke la seg intervjue om de fikk spørsmål om den kommende rettssaken mot Marius Borg Høiby, eller forverringen av kronprinsessens lungesykdom. Disse kravene skal kanalen ha godtatt.
Til Nettavisen bekrefter kanalen at de gikk med på krav for å gjennomføre intervjuet. De viser til avtalen med det norske kongehuset om at hun ikke skal svare på spørsmål som angår dem. Til avisen kommenterer pressemann Trygve Aas Olsen avtalen ekteparet gjorde med TV 2 Danmark.
Det er nemlig ingen regelverk som sier det ikke er lov å inngå avtaler med hva man kan spørre intervjuobjekter om og ikke.
– Det er ikke hver dag mediene får sånne intervjumuligheter. Men det er heller ikke alle som kan stille sånne krav. Det må være intervjuobjekter som har stor makt og er i en posisjon hvor de kan stille slike krav, forklarer han til avisen.
Han vil ikke påpeke om det e bra eller ikke, men ser på det som urimelig å kreve svar på hva som helst fra intervjuobjekter. Det kan likevel være problematisk.
– Ulempen er at dette gir makt til intervjuobjektet og at det kan styre journalistikken. De som har den makten, er folk som ofte har makt fra før. Det betyr at mektige kilder får større innflytelse på journalistikken enn de som ikke har den makten. Det er det betenkelige ved det, mener han.
Synes du prinsessen burde kommentere rettssaken og sykdommen i kongefamilien?
Si din mening på Facebook.
LES MER:
