Harald Rønneberg løfter på sløret – om relasjonen til Anne Lindmo

TV-profilen Harald Rønneberg (52) er tilbake på skjermen denne høsten og denne gangen har han lagt vekk komfortsonen for godt.

I NRKs storsatsing «Ekspedisjonen» legger han, sammen med Anne Lindmo, Espen Nakstad, Hedvig Wessel, Tete Lidbom og Inga Strümke, ut på en tøff reise til Denali i Alaska, Nord-Amerikas høyeste fjell.

– Ikke en TV-ekspedisjon

– Det ene er at jeg skjønte tidlig at det var en ordentlig ordentlig ekspedisjon og ikke TV-ekspedisjon, sa Rønneberg til Newsner da vi møtte han på NRKs høstlansering.

Han forteller at det ikke var snakk om et vanlig realitykonsept, men et reelt eventyr som satte både kroppen og psyken på prøve.
– Det var heftig nok, og det motiverer meg. Og så var det at vi skulle være en gjeng som skulle gjøre det sammen. Det inspirerer meg å være på tur med fine folk.

Bak motivasjonen lå også en personlig drivkraft.
– Hvis sønnen min synes det var en god idé, så hadde jeg lyst til å vise ham at livet består av hardt arbeid hvis man skal få noen fantastiske opplevelser. Ludvig er ti år, og han var en stor inspirasjonskilde. Da han ga tommel opp, var det en no brainer, forteller han varmt.

«Fantastisk dame»

En av dem Rønneberg knyttet spesielt sterke bånd til under turen, var Anne Lindmo.
– Anne Lindmo kjente jeg jo best fra før, men vi har jo blitt enda bedre kjent, selvfølgelig. Vi har trent masse sammen. Fantastisk dame, og jeg skjønte at hun tok dette veldig på alvor, sier han.

Etter den første samlingen på Finse var det ingen tvil om at gjengen var satt.
– Hele Finse ble evakuert, bortsett fra oss. For vi kunne ikke dra. Hvis du ikke takler en helg på Finse, kan du ikke dra til Alaska, på en måte. Men alle sto i det. Det var en veldig god søknad for gjengen, sier han med et smil.

Inga Strümke (f.v.), Anne Lindmo, Harald Rønneberg, Tete Lidbom, Espen Nakstad og Hedvig Wessel skal prøve å bestige verdens kaldeste fjell. Foto: Øyvind Nordahl Næss / Strix / NRK

Rønneberg og Lindmo delte telt under ekspedisjonen – og det bød på mye latter midt i det iskalde landskapet, i følge ham selv.
– Altså, fy fader, vi har hatt noen ordentlig fniseanfall. Du vet, du elsker å fnise ukontrollert. Fnising er det deiligste som finnes og hvertfall når du ligger i et telt langt oppe på fjellet. Da trenger man det. Det var talkshow-teltet, ler han.

Og intimitetsgrensen? Den ble raskt visket ut, forteller han.
– Jeg lærte at å tisse i tisseflaska ti centimeter fra hodet til Anne Lindmo var bare koselig. Hun syntes tydeligvis det var helt greit hun også. Hvis jeg hadde noen intime grenser fra før, så er det ingen igjen nå, flirer han.

Hard trening og familietid

Før avreise ble det mange timer med tung sekk, pulk og bildekk i Nordmarka.
– Jeg la ned mange timer med tung sekk og pulk og drit, så jeg var veldig trygg på at kroppen holdt. Det var jævlig deilig å bli skikkelig sterk igjen, sier han.

Hele familien deltok i forberedelsene, og for Harald var det viktig at sønnen skulle forstå hva slags eventyr faren skulle ut på.
– Det ble et lite familieprosjekt. Ludvig satte seg oppå dekket selvfølgelig, og syntes det var dritartig.

Ekspedisjonen ble mer enn bare et TV-prosjekt for Rønneberg. Den ble også en påminnelse om hva som virkelig betyr noe.

– Det handler mye om for meg at jeg er pappa til en fantastisk liten gutt. Når noen nevner Ludvig, så blir du litt mer skjelvende underleppa, liksom. Men det er bare fint, sier han ærlig.

– Verdt å gå ut av komfortsonen

Det å bestige iskalde Denali ble mer enn bare en heftig fjelltur.
– Jeg håper seerne sitter igjen med at det er verdt å gå ut av komfortsonen. At man ikke bare sitter og venter på at livet skal skje, men at man tar tak og blir med på ting, selv om det virker voldsomt. Jeg håper folk ler og gråter og koser seg med oss oppover den lia, forteller Harald.

For selv etter 20 år på TV er det fortsatt mye som driver ham.
– Jeg fikk bekreftet at det fortsatt er trøkk i kroppen, at hodet er på rett plass, og at jeg er fryktelig glad i familien min. Og så lærte jeg at det er verdt kampen, verdt slitet. Det fikk jeg bekreftet, sier han til Newsner.

Og så legger han til, med det velkjente glimt i øyet:
– På badet i Oslo hadde det vært helt uaktuelt å tisse i flaske, men i et telt oppe i Alaska føles det oppsiktsvekkende normalt.