En kvinne som var klinisk død i åtte minutter, har beskrevet en ekstraordinær nær-døden-opplevelse som hun sier endret alt hun trodde om livet, og hva som kommer etterpå.
Brianna Lafferty (33) hadde lenge slitt med myoklonus dystoni, en sjelden nevrologisk lidelse som forårsaker plutselige muskelrykninger og invalidiserende utmattelse.
Etter flere år med forverrede symptomer og mislykkede behandlinger, sier hun at kroppen til slutt «ga opp».
Det som skjedde etterpå, sier hun, var ikke slutten, men en begynnelse.
Brianna Lafferty: – Døden er en illusjon
Brianna husker at sjelen hennes «svevde» over kroppen før hun kom inn i et rom der tiden ikke eksisterte. Hun hørte en stemme spørre om hun var klar. Hun svarte ja.
«Jeg ble plutselig separert fra den fysiske kroppen min», sier Brianna til The Mirror. «Jeg så eller husket ikke mitt menneskelige jeg. Jeg var helt stille, men likevel følte jeg meg mer levende og mer meg selv enn noen gang før.»
Hun beskriver at hun kom inn i fullstendig mørke, men ikke frykt: «Det var ingen smerte. Bare dyp fred og klarhet. Det fikk meg til å innse hvor midlertidig og skjør vår menneskelige erfaring egentlig er.»
Der, sier hun, forsto hun at døden er en illusjon. «Sjelen vår dør aldri. Bevisstheten vår fortsetter. Vi tar ikke slutt, vi forvandles», forklarer hun i et YouTube-intervju. «Tankene våre manifesterer seg umiddelbart. Vi skaper vår egen virkelighet, og det inkluderer å endre negativitet til noe positivt.»
– Ga perfekt mening
Brianna sa at opplevelsen ga henne en ny følelse av tillit og mening. Når hun ser tilbake på årene med sykdom og smerte, tror hun nå at alle motgangene hadde en grunn. «Jeg har fått en visshet om at det er en grunn til at alt skjer», sier hun. «Jeg blir ikke sint eller opprørt på samme måte som før. Jeg bare flyter med det nå.»
I sin nær-døden-tilstand møtte hun også det hun beskrev som andre vesener, ikke nødvendigvis menneskelige, men kjente. Hun følte en følelse av betingelsesløs kjærlighet og guddommelig orden. Tiden, slik hun kjente den, eksisterte ikke.
«Alt skjedde på én gang, men på en eller annen måte ga det perfekt mening. Det føltes som om jeg hadde vært vitne til altings begynnelse, og jeg innså at universet består av tall», sier hun.
Da hun kom tilbake til kroppen sin, sier hun at det føltes som om hun hadde vært borte i flere måneder. Hun tilbrakte fire dager på sykehuset for å komme seg – fysisk, følelsesmessig og åndelig.
– Oppvåkningen var brutal
Selv om hun innrømmer at tanken på å gå gjennom en slik opplevelse igjen er skremmende, er det ikke lenger selve døden hun frykter: «Oppvåkningen var brutal, men opplevelsen ga meg et hjerte fullt av takknemlighet. Jeg er ikke lenger sint. Jeg forstår at det er en grunn til at jeg er her.»
I dag bruker Brianna erfaringene sine til å støtte andre som sliter med kronisk sykdom, åndelige kriser eller frykt for livets sluttfase.
– Jeg tror vi velger vanskelige opplevelser for at sjelen vår skal vokse. Selv de smertefulle, skremmende øyeblikkene. Det er noe i disse opplevelsene som sjelen ikke kan finne i den åndelige verden. Det er slik vi vokser.
Og når det gjelder døden? «Jeg er ikke redd for den lenger», sier hun. «Den er bare en døråpning.»
LES MER:
- Hvorfor Oscar-utdelingen i 1972 er en av de beste noensinne
- På innsiden av Pattie Mallettes tøffe og utfordrende liv
