Gjennom «Team Pølsa» rørte Øystein Pettersen tusenvis av nordmenn med sitt engasjement og evne til å løfte frem historier som fortjener oppmerksomhet.
Nylig delte den tidligere langrennsløperen et nytt innlegg i sosiale medier. Og denne gangen handler det om hvordan vi snakker om tilrettelegging. Pettersen mener nemlig vi bør slutte å bruke uttrykket «ekstra tilrettelegging».
– Hvis vi skal oppnå likestilling, må vi slutte å snakke om ekstra tilrettelegging. Da må vi heller bare bruke tilrettelegging som begrep. Og droppe «ekstra», skriver han.
Øystein Pettersen peker på at samfunnet allerede er tilrettelagt for de aller fleste, uten at vi tenker over det i hverdagen. – Den mobilen du sannsynligvis holder i hånda nå er tilrettelagt hånda di. Den stolen du sitter på, de skoa du går i, høyden på de trappene, de klærne du har på deg, det skiltet slik at du ser det?
– Ikke noe ekstra, bare tilrettelegging
Videre understreker Pettersen at mennesker har ulike behov, og at tilrettelegging derfor ikke bør sees på som noe spesielt eller ekstra. For å illustrere poenget trekker han frem flere eksempler fra hverdagen. – Det er ingen som snakker om at småbarn trenger «ekstra» tilrettelegging ved middagsbordet? De trenger bare tilrettelegging.
– Ingen som snakker om at støttehjul på sykkelen er ekstra tilrettelegging. Det er bare støttehjul slik at barnet som ikke klarer å holde balansen uten, kan sykle.
– De brillene du har på deg er ikke ekstra tilrettelegging for at du skal kunne se. Det er bare tilrettelegging slik at du kan klare deg bedre.
Pettersen mener det samme gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. – Slik er det også med gjengen «min». De trenger ikke ekstra tilrettelegging, de trenger tilrettelegging. Basert på sitt utgangspunkt.
I innlegget løfter han også frem 16 år gamle Pia og hennes situasjon. Han forteller at det gjør vondt å høre om manglende BPA-timer og konsekvensene det får i hverdagen. – Hun er 16 år og drømmer om frihetsfølelsen 16-åringer vil ha. Hun trenger tilrettelegging for den. Ikke noe ekstra, bare tilrettelegging, fra hennes behov.
Avslutningsvis oppsummerer Pettersen budskapet sitt med klare ord: – Vi snakker ikke om luksus, men om frihet og muligheter!
Innlegget har fått stor respons og mange støttende tilbakemeldinger. Flere mener Pettersen setter ord på noe viktig, og budskapet har fått mange til å reflektere over hvordan vi snakker om tilrettelegging og hvilke signaler språkbruken vår sender.
Hva tenker du om Øystein Pettersens budskap?
