Søndag 4. januar kom den triste beskjeden som berørte et helt kultur-Norge. Skuespillerlegenden Sverre Anker Ousdal var død, 81 år gammel. Etter et kort sykehusopphold gikk en av norsk teaters aller største profiler bort, brått og uventet.
Med en karriere som strakte seg over seks tiår, etterlater Sverre Anker Ousdal seg et kunstnerisk avtrykk få kan måle seg med. Han var en bauta i norsk teater- og filmhistorie, og et kjent og kjært ansikt for flere generasjoner.
Et liv på scenen
Etter avgang fra Teaterskolen i 1965 gikk Sverre Anker Ousdal rett inn i en livslang kjærlighet til scenen. Han ble fast tilknyttet Nationaltheatret, hvor han var ansatt i hele 55 år og medvirket i over 70 forestillinger.
Hans rolletolkninger var preget av tyngde, varme og en sjelden evne til å berøre publikum. Senest imponerte han kritikere og teatergjengere i en hovedrolle på Nationaltheatret – et bevis på at lidenskapen aldri slapp taket.
Et siste farvel i Oslo domkirke
For mange vil Ousdal alltid være sterkt knyttet til TV-serien Himmelblå og filmen Jag etter vind. Men han nådde også de aller yngste seerne.
På 1970-tallet spilte han i den populære barne-TV-serien Klabb og Babb, sammen med Øivind Blunck. I tillegg var han den norske stemmen til Postman Pat, en rolle som gjorde ham kjent og elsket i mange norske hjem.
Mandag 19. januar ble Sverre Anker Ousdal bisatt fra Oslo domkirke. Allerede før bisettelsen strømmet kjente fjes til kirken for å ta et siste farvel med veteranen.
Kirkerommet var fylt av blomster og varme hilsener. Rundt den hvite kisten lå kranser fra venner, kolleger og publikum. På kisten hang en enkel, men rørende hilsen fra familien: «Takk for alt, kjære pappa»
Musikk, minner og sterke øyeblikk
Blant de fremmøtte var Liv Ullmann, Sven Nordin, Kari Simonsen, Lise Fjeldstad, Helge Jordal, Geir Kvarme og Nils Vogt, alle samlet for å vise sin respekt.
Sørgehøytideligheten åpnet med Erik Byes vise «Hildringstimen», fremført på orgel. Deretter sang de fremmøtte «Blå blå salme», før Jan Eggum rørte kirken med sin egen sang «Mor, jeg vil tilbake».
Et av de sterkeste øyeblikkene kom etter jordpåkastelsen, da sønnen Mads Ousdal fremførte et utdrag fra Peer Gynt – i samspill med et opptak av farens stemme. Et gripende møte mellom generasjoner, kunst og arv.
Da båren ble båret ut av kirken, lød salmen «Mitt hjerte alltid vanker» under hvelvingene.
Rakk ikke siste ønsket
Det er ingen tvil om at Sverre Anker Ousdal levde for skuespilleryrket. Mange gledet seg til hans planlagte comeback denne våren på Nationaltheatret i Arne Lygres nyskrevne stykke Gi meg hånden.
Teatersjef Kristian Seltun beskrev Ousdal som en av Norges aller største skuespillere. En kunstner som har betydd enormt mye for både kolleger og publikum.
Til tross for sterkt nedsatt syn etter en alvorlig sykdom i 2008, fortsatte Ousdal å stå på scenen. Engasjementet og kjærligheten til faget forlot ham aldri.
Sverre Anker Ousdal vil bli dypt savnet. Han etterlater seg en arv som vil leve videre på norske scener, lerret og i hjertene til publikum.
Hvil i fred.
LES MER:
- Sverre Anker Ousdals døde brått – siste ønsket
- Sverre Anker Ousdals vonde erkjennelse før bortgangen
