I 2006 gikk Steve Irwin, kjent som «krokodillejegeren», bort etter en tragisk ulykke. Før han trakk sitt siste åndedrag, uttalte han noen siste tragiske ord.
Steve Irwin var et menneske av det sjeldne slaget. Den karismatiske tv-profilen fra Australia var elsket av nesten alle som så arbeidet hans, og viet livet sitt til å forbedre dyrevelferden verden over, samtidig som han utdannet og underholdt resten av oss.
Hans tragiske død i en alder av 44 år i 2006 kom som et sjokk, til tross for hans ofte risikofylte arbeid. Her var en mann som kjempet med krokodiller, svømte med haier og håndterte giftige slanger på jevnlig basis, og likevel var hendelsen som tok livet av ham – med en rokke – helt uventet.
Irwins alt for tidlige bortgang førte selvsagt til en strøm av hyllester fra hans legion av tilhengere over hele verden. Det var imidlertid liten trøst å finne i det faktum at dyrehelten døde mens han gjorde det han elsket.
Steve Irwins karriere
følge Mirror var Irwin så engasjert i arbeidet sitt at han hadde en regel om at kameraene aldri skulle slutte å rulle – selv om han var i livsfare. Ifølge Daily Mirror sa Tommy Donovan, Irwins IMDb-biograf, en gang.
«Han sier til kamerateamet sitt at de alltid skal filme. Hvis han trenger hjelp, ber han om det. Selv om han skulle bli spist av en hai eller en krokodille, er det viktigste for ham at det blir filmet. Hvis han døde, ville han blitt trist hvis ingen fikk det på film.»
Det var nettopp på den måten den dødelige hendelsen som utspilte seg nær Great Barrier Reef i Australia den 4. september 2006, ble fanget på film. Det sies at innspillingen av Irwins program Ocean’s Deadliest var blitt utsatt på grunn av dårlig vær, og derfor bestemte naturverneren seg for å filme et innslag med rokker til datteren Bindis show Bindi the Jungle Girl.
John Stainton, regissør og en nær venn av Irwin, husker den skjebnesvangre dagen og fortalte hvordan han, Steve og kameramannen Justin Lyons kjedet seg på hotellet og bestemte seg for å dra ut med en liten båt til Batt Reef. Stainton forklarte: «Plutselig uttrykte han interesse for å møte noen vanligvis ufarlige rokker. Det skulle egentlig vært et uskyldig møte til et barneprogram.»
Steve Irwins død
Etter å ha kommet over en 220 kilo tung rokke som lå på havbunnen, gikk Irwin og Lyons ut i det brystdype vannet i troen på at rokken ville svømme unna.
Men da Steve passerte over den, løftet rokken halen og slo – og leverte «hundrevis av slag på bare noen sekunder». Mens kameraene fortsatt rullet, hjalp Justin Steve tilbake i båten, og de satte kursen mot moderskipet deres, Croc One.
«Han kjempet for å puste,» husker Justin. «Selv om vi hadde kommet til akuttmottaket med en gang, er det sannsynlig at vi ikke kunne ha reddet ham, på grunn av de omfattende skadene på hjertet.»
De siste ordene
Ifølge Mirror ba Irwins mannskap ham om å holde ut og minnet ham om barna hans, samtidig som de gjorde sitt ytterste for å stoppe blødningene. Det var da Steve, som tydelig forsto alvoret i skadene sine, hvisket sine siste kjente ord:
«Jeg dør.»
Da de kom tilbake til Croc One, forsøkte Justin å gi Steve munn-til-munn i en hel time. Da ambulansepersonellet til slutt ankom, ble den elskede dyrepasseren – kjent over hele verden for sitt smittende engasjement, sin humor og sine vågale innsats for å beskytte ville dyr – erklært død.
I en noe makaber vending ble hele tragedien fanget på film – fra øyeblikket Irwin ble stukket til hans siste livstegn. Opptaket skal fortsatt eksistere et sted den dag i dag. John Stainton uttalte få dager etter vennens død:
«Jeg mener, det burde ødelegges. Når den først er frigitt [av rettsmedisinerne], må den aldri se dagens lys. Aldri. Noensinne. Jeg har sett det, men jeg vil aldri se det igjen.»
Ifølge rapporter har også Terri Irwin bekreftet at det fortsatt finnes en kopi av opptaket, oppbevart i et politivalv.
Steve Irwin var en inspirerende skikkelse helt til slutten, og det faktum at arven hans lever videre i dag, er et bevis på den enorme populariteten han hadde fortjent. Hvil i fred.
LES MER:
- Hvorfor Oscar-utdelingen i 1972 er en av de beste noensinne
- Tom Jones ville aldri møte sin yngste sønn Jonathan
