Skøytelegende Amund Sjøbrend er død – 73 år

På 1970- og 80-tallet fulgte alle spente med hver gang skøyteheltene Sten Stensen (78), Kay Stenshjemmet (73), Amund Sjøbrend og Jan Egil Storholt (77) skulle ut i aksjon på skøytebanen. Nå har en av dem gått bort etter kort tids sykdom.

De som har noen år på baken, glemmer aldri VM på Bislett i 1981. Det skulle ikke stå på dramatikken. «De fire S-ene» var omtrent Norges svar på The Beatles.

I EM 1975 deltok de for første gang sammen i et internasjonalt mesterskap. Stensen ble europamester det året. Sammen vant de tre distanser. De så seg ikke tilbake etter det.

Sammen satte de et massivt spor i norsk skøytehistorie, som senere har blitt videreført av helter som Johann Olav Koss og Håvard Bøkko.

Til sammen vant «de fire S-ene» to OL-gull, tre OL-sølv, to OL-bronse, to VM-gull og seks EM-gull. De satt også fem verdensrekorder imellom seg.

Skøytelegenden Amund Sjøbrend er død

Sent onsdag kveld kom den triste beskjeden om at en av de «fire S-ene» nå har gått bort.

Han gikk bort etter kort tids sykeleie 4. oktober. Han ble 73 år gammel, og Norges skøyteforbund melder om dødsfallet i samråd med familien.

– Amund kommer til å bli dypt savnet. Han hadde et stort engasjement for skøytesporten og for menneskene rundt seg. Sjøbrend var opptatt av at andre skulle trives, utvikle seg og oppleve mestring, uansett nivå. Han satte varige spor etter seg, både som utøver, trener og medmenneske, sier skøytepresident Nils Einar Aas.

Ifølge Se og Hør var Sjøbrend en av de som levde litt i skyggen av de andre tre legendene. Derfor var det heller ikke tilfeldig at han var den siste i gjengen som hentet hjem store titler. Først i 1981 ble han europamester i Deventer i januar, og verdensmester på Bislett i februar. Før det en NM-tittel i 1975.

Dessverre slet han med astma som preget hans karriere som skøyteløper.

– Amund har vært en stor inspirasjon og en nær venn for meg personlig, og han betydde mye for svært mange i skøytemiljøet. I senere år var han trener for jentegruppen i Aktiv Skøyteklubb, hvor han delte raust av kunnskapen, erfaringen og engasjementet sitt. Han hadde en egen evne til å se menneskene rundt seg og få fram det beste i dem, deler skøytepresident Aas.

Norges svar på The Beatles

De fire skøytekameratene var umåtelig populære. Hvor enn de reiste rundt i landet ble de møtt med jubelrop.

De fire skøyteløperne var også gode kamerater.

– Vi var veldig flinke til å finne på tull, men vi høynet nivået på fellestreninger. Vi ble et lag, og dro hverandre opp på trening. Hadde det ikke vært for akkurat dét, så spørs det om vi hadde blitt så gode, har Storholt sagt til VG.

S-ene sto opp grytidlig hver dag for å trene. Det gikk i løping, sykkel, sklibrett, vekter og utallige timer på isen. Stenshjemmet understreket at de var «fire kamerater og fire apekatter».

Og Sjøbrend kunne aldri huske at det ble sagt et vondt ord dem imellom.

Men ute på isen var de nådeløse mot hverandre.

– Alle gikk for å vinne. Og jeg må si at i den konkurransestemningen så ga jeg blaffen i hvem som vant, hvis ikke jeg vant, sa Stensen.

De fire S-ene var ikke beskjedene for en fest heller.

– Vi ble sendt ut på turné landet rundt. Kay, Jan Egil (VM-bronse) og jeg gikk løp i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Da vi returnerte til Oslo etter seks dager, så klarte jammen meg Kay å overtale meg til enda en fest, delte en lattermild Sjøbrend.

Så trist..

Hvil i fred, Amund.