Da Grete Waitz krysset målstreken i New York City Marathon for niende gang som vinner, hadde hun allerede skrevet seg inn i historiebøkene som en av verdens største maratonløpere.
Grete Waitz huskes som en sentral skikkelse i norsk og internasjonal langdistanseløping. Hun var en viktig bidragsyter til å fremme kvinneidrett.
Men det var utenfor løypa at hun virkelig viste hva ekte styrke er.
For bak rekordene og applausen ventet et annet kapittel – ikke samtidig, men senere. Mørkere. Stillere. Og langt mer krevende.
Grete Waitz: En beskjeden jente med et uvanlig driv
Grete Andersen ble født i Oslo i 1953, og det var ingen som da ante at denne stillferdige jenta fra Groruddalen skulle bli en verdensstjerne.
Hun startet som mellomdistanseløper og løp 1500 meter for Norge i OL allerede som 17-åring. Men det var først da hun tok steget opp i de lange distansene at det virkelig løsnet.
Da friidrettsstjernen i 1978 ble invitert til å løpe New York City Marathon, hennes aller første maraton, hadde hun knapt prøvd distansen.
Hun fullførte ikke bare; hun vant. Og ikke nok med det: hun knuste verdensrekorden. Resten er som alle vet – historie.
New Yorks ubestridte dronning
Mellom 1978 og 1988 vant Grete Waitz New York City Marathon hele ni ganger. Det er en rekord som står fortsatt i dag, ingen mann eller kvinne har klart å gjenta bedriften.
For hver seier vant hun ikke bare et løp, men folks hjerter.
For mange amerikanere ble Grete «vår Grete» – et ansikt de gledet seg til å se hver høst, stormende gjennom Central Park med ustoppelig kraft.
Samtidig satte hun flere verdensrekorder – på maraton, 3000 meter, 8 km, 10 km, 15 km og 10 miles. Hun vant VM-gull i maraton i Helsinki i 1983, og sølv i tidenes første olympiske maraton for kvinner i Los Angeles i 1984.
En ny motstander
Men i 2005 kom en utfordring hun ikke kunne løpe fra: kreftdiagnosen.
Som den fighteren hun var, valgte hun å møte også dette med verdighet og kraft. Hun holdt sykdommen skjult for offentligheten i starten, men begynte etter hvert å snakke åpent om den.
Det var da hun skapte sin viktigste seier.
Sammen med Helle Aanesen etablerte hun Aktiv mot kreft i 2007.
Aktiv mot kreft – et løp for livet
Formålet var enkelt, men revolusjonerende: fysisk aktivitet skulle bli en del av kreftbehandling. Ikke bare etterpå, men under behandlingen.
Grete visste, fra hele sitt liv som utøver, hva fysisk aktivitet kan gjøre med psyken, kroppen og motivasjonen. Hun ville bruke den kunnskapen til å gi andre styrke i det som er den tøffeste kampen mange noen gang står i.
Under slagordet «Trening som medisin» ble Aktiv mot kreft en kraft å regne med. De fikk treningssentre inn på norske sykehus, samarbeidet med helsepersonell, og startet en bevegelse, i bokstavelig forstand.
Grete selv stilte opp så ofte hun kunne, til tross for sykdom. Hun løp i løp, holdt foredrag, møtte pasienter og ansatte. Hun var til stede, alltid med samme rolige kraft som hun bar med seg i løypene.
Mer enn en løper
Grete Waitz var ikke bare en løper. Hun ble et forbilde, en pioner, en mentor. Hun var et symbol på at du ikke trenger å rope høyt for å ha stor innflytelse.
Hun bar suksessen med ydmykhet og delte æren med treneren, ektemannen og livspartneren Jack Waitz.
Hun inspirerte generasjoner av utøvere.
Hun ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 2008, en ære få idrettsutøvere har fått. I Oslo står hun som statue utenfor Bislett stadion, et sted hun elsket.
Et liv som fortsatt løper
Grete Waitz døde i 2011, bare 57 år gammel.
– Sofaen blir fort ens beste venn når man blir syk. Jeg lå på sofaen og var en sofapotet ganske lenge. I alle fall for å være meg. Det var først etter at jeg fikk en mail fra Lance Armstrong at jeg motiverte meg til å gå på tredemølla, fortalte Waitz til VG i 2008.
– Jeg tenker ikke at jeg selv er syk når jeg jobber med dette, sa Waitz om jobben.
Det er nettopp det friidrettsstjernen gjorde. Hun reagerte med kraft. Med innsats. Med omsorg. Og det gjør henne, uansett hvor mange medaljer hun vant, tidløs.
Grete Waitz løp med styrke, levde med hjertet og kjempet med verdighet. Du inspirerte en hel verden. Vi glemmer deg aldri.
Del gjerne videre for å hedre en legende som aldri stoppet å gi.
