Dag Frøland (1945–2010) var virkelig en av Norges mest markante revyartister, kjent for sitt skarpe blikk, glitrende humor og unike evne til å parodiere kjendiser.
Med en karriere som strakte seg over flere tiår, preget han norsk revyscene med glamour og vidd, samtidig som han var en dyktig forfatter og teatersjef.
Fra sin tidlige debut som syvåring til å bli en ledende kulturfigur, satte Frøland spor etter seg både på scenen og i norsk kulturhistorie.
Men noen år før han selv gikk bort, opplevde han en stor sorg.
Dag Frøland var hele Norges revykonge
Allerede som sjuåring entret Dag Frøland radiostudioet, og få år senere debuterte han som plateartist med barnesangen «Cowboytrall».
Som 14-åring viste han sitt skarpe blikk for kultur som ungdommelig kulturredaktør i Akers Avis. Selv om han startet på medisinstudier, fulgte han tidlig sin ekte lidenskap og vendte blikket mot revyens magiske verden.
På 1960-tallet etablerte Frøland seg som allsidig artist, med debut som profesjonell revyforfatter og artist allerede som 16-åring. Han ble kjent for sine parodier, intervjuet Sir Noël Coward for NRK, og oversatte Donizettis «Elskovsdrikken» til norsk.
På 70- og 80-tallet revolusjonerte han norsk revy med glamour, kjendisparodier og stor scenekunst. Hans revyer på Chat Noir og Chateau Neuf ble raskt utsolgt, med rundt 135 000 solgte billetter per oppsetning, og ballettdansere hentet fra Broadway satte prikken over i-en.
Takket nei til kongens fortjenstmedalje
Men suksessen kom ikke uten pris. I 1987, midt i sin storhetstid, ble han syk og trakk seg tilbake.
Faktisk skulle det gå nesten 20 år før han igjen stod på scenen, da som kåsør og historieforteller.
Frøland ga ut flere revyplater og dokumenterte norske scenekunstnere på egen etikett. Han restaurerte Victoria Teater og satte opp Private Lives med Liv Ullmann, men ga opp prosjektet raskt. På 90-tallet var han petitjournalist med egen spalte i Aftenposten.
Dag Frøland engasjerte seg ofte i samfunnsspørsmål, særlig rundt fattigdom i Norge. Han takket nei til Kongens fortjenstmedalje i protest mot økende sosiale forskjeller. Frøland fortsatte å opptre jevnlig tidlig på 2000-tallet, og døde i sitt hjem i 2010, 64 år gammel.
Store sorgen
Den folkekjære revyartisten ble stedt til hvile i Vestre Gravlund Nye kapell i Oslo, en kald vinterdag i 2010.
– Han var ekstremt utadvendt og hadde en enestående evne til å få kontakt med andre mennesker, sa broren Stig Frøland under begravelsen den gang, ifølge NRK.
– Jeg tror nok han var lykkelig på scenen, men det var til en høy pris, sa broren.
I sin minnetale tok han et vemodig oppgjør med Dag Frølands egne ord om at han var «født gammel, men kom til å dø som et barn». Broren beskrev ham som bråmoden tidlig i livet, men bar på en resignasjon som satte dype spor i voksen alder.
I 2000 mistet Frøland sin eneste sønn, Ebbe – en tragedie som preget ham sterkt. I tillegg slet han med alvorlige helseproblemer.
Tapet av sønnen ble et vendepunkt, og mange mener det bidro til at han trakk seg stadig lenger unna rampelyset.
Han ble et offer for kjendislivet, sa blant annet hans nære venn Hans-Erik Dyvik Husby til Dagbladet. – Kjendislivet bød ham imot. Han var en magnet på drittfolk et liv i rampelyset kan gi, og man blir dårlig av å ha dritt rundt seg.
Dag Frøland ble bare 64 år gammel. Bak ham står et liv som blendet publikum – men som også bar preg av personlig smerte bak sceneteppet.
Frølands kunstneriske arv lever fortsatt sterkt i norsk kulturliv – en ekte revykonge med en enestående evne til å underholde og berøre.
Nå er vi spente på hvor mange som husker Dag. Trykk på LIK og DEL hvis du husker denne flotte humorkongen!
LES OGSÅ:
- Kristin Johnson var hele Norges «Hallodame»
- Terje Sølsnes var hele Norges «Hallomann» – så forsvant han helt
