Det finnes navn i norsk underholdningshistorie som jeg tror vi alle kan være enige om aldri blekner, og et av de største er uten tvil Harald Heide-Steen jr.
Fra 1960-årene og helt frem til sin bortgang i 2008 satte han sitt tydelige preg på både scene, film, fjernsyn og revy. Med sitt uforglemmelige komiske talent, sin lune varme og evnen til å skape latter i alle generasjoner, ble han en av våre mest folkekjære artister
Kunstnerblodet rant virkelig i årene til Harald Heide-Steen jr. Allerede som 11-åring sto han på scenen som guttesopran i Benjamin Brittens La oss lage en opera på Det Nye Teater i 1950. Ikke lenge etter gjorde han filmdebut i Tancred Ibsens Storfolk og småfolk (1951).
Han vokste opp i en ekte teaterfamilie, som sønn av skuespilleren Harald Heide Steen og fetter til Andreas Diesen, Kari Diesen d.y. og Anne Marit Jacobsen. Med slike kunstneriske røtter lå scenen nærmest i blodet, og det var kanskje ikke til å unngå at hans eget scenenærvær tidlig skulle blomstre.
Allerede som 11-åring sto han på scenen og viste et talent som bare skulle vokse seg sterkere med årene.
Gjennombruddet
Det store vendepunktet kom i 1968, da han sammen med Rolv Wesenlund skapte ekte humormagi. Sammen dannet de et radarpar som trollbandt publikum, både på scenen og på skjermen.
Programmer som Og takk for det ble stående som klassikere, og samspillet med Wesenlund og Kirsti Sparboe ble legendarisk. Haralds lekne stil og improvisasjonsevne fikk et helt folk til å le, og karakterene hans ble raskt en del av den norske folkesjelen.
Gjennom karrieren fikk Harald hele Norge til å trekke på smilebåndet – enten som Dynamitt-Harry i Olsenbanden-filmene eller i rollen som vaktmester Daniel Gasmann Smestad i den populære situasjonskomedien Karl & Co. Totalt medvirket han i hele 24 norske spillefilmer, i tillegg til et bredt spekter av fjernsynsproduksjoner og teateroppsetninger.
Han var en komiker, men også mer enn det. Hans humor hadde alltid en varme, en menneskelighet og et glimt i øyet som gjorde ham elsket langt utover latteren han fremkalte.
Et liv med lys og skygge
Bak latteren skjulte det seg også noen mørkere sider. Harald var alltid åpen om sine alkoholproblemer og valgte modig å stå frem offentlig for å avmystifisere skammen knyttet til rus.
Dette kostet ham tidvis samarbeidsprosjekter, blant annet med Rolv Wesenlund, men vitnet samtidig om et menneske med stor selvinnsikt og styrke.
Privat var han gift fire ganger, og sammen med sin siste ektefelle, Gullen Heide-Steen, fikk han barna Tiril og Frikk. Fra tidligere forhold hadde han ytterligere ett barn.
Høsten 2007 fikk Harald den tunge beskjeden om at han hadde uhelbredelig lungekreft. Legene ga ham bare noen få måneder å leve, men han holdt ut langt lengre enn forventet – til 3. juli 2008. Da mistet Norge en av sine største underholdere gjennom tidene.
– En hammer i huet
Året etter den tøffe beskjeden stilte komikeren opp i et lengre portrettintervju med Dagbladet Magasinet.
– Det var som å få en hammer i huet, det. Først fikk jeg jo sjokk. Så var det mye grining, og sånn holdt det på en stund. Men så er det barna, ikke sant. Det er jo jeg som må være litt sterk oppi dette, da, sa den da kreftsyke komikeren til avisa.
Harald visste at hans tid var knapp og han var opptatt av å bevare humoren sin helt til det siste. – Man må ikke miste humoren selv om man ikke har lenge igjen å leve. Likevel forsonet han seg med døden
– En eller annen gang i løpet av dette året her, så har jeg en viss formening om at skipsklokka slår.
3. juli 2008 sovnet hele Norges Harald Heide-Steen jr. inn – 68 år gammel.
Bisettelsen
Det var en fullsatt kirke tok farvel med Harald Heide Steen Jr. i 2008.
Komikerkollega Knut Lystad holdt en minnetale under bisettelsen og det samme gjorde hans fetter Andreas Diesen.
– Himmelen blir et morsommere sted med Harald blant englene, og du vil alltid være med oss.
Skuespilleren ligger i dag begravet ved Høvik kirke i Bærum.
Datterens store hyllest
Datteren Tiril Heide-Steen ga nylig ut debutalbumet Vi sees, et prosjekt hun har jobbet med siden 2016. Albumet er blant annet en varm hyllest til hennes far, som døde av lungekreft i juli 2008.
I et intervju med Aftenposten forteller Tiril at hun har funnet gamle studioopptak av faren, og gjort dem om til duetter. Blant låtene på albumet finnes den spesielt sterke og tårevåte «You Must Believe in Spring», hvor hun synger sammen med sin avdøde far.
Faren spilte inn albumet på våren 2008 som sitt siste prosjekt. Jazzalbumet Musikalske minner, som ble utgitt kort tid før han gikk bort.
– Han var veldig syk da han spilte inn albumet og hadde ikke samme stemmekraft som før. Broren min Frikk og jeg sang hver vår duett med ham på «Musikalske minner». Da var jeg 18 år og i sorg. Her og nå er jeg opptatt av at hverken melodiene eller pappa skal bli glemt. Alt går fortere og fortere, flere generasjoner vet ikke hvem han var. Og i en så rastløs tid som vi lever i nå, kan jeg ikke tenke meg noe finere enn melodiøs jazz.
– Veldig stolt av etternavnet
Datteren understreker at det har vært viktig å behandle sangene med den største respekt.
– Jeg elsker vakre, tidløse melodier, og jeg har gjendiktet tekstene selv. Det er så viktig at denne musikken ikke dør bort, ikke blir glemt! Før var jeg redd for at jeg fikk artistjobber bare fordi jeg er datteren til pappa. I dag er jeg veldig, veldig stolt av etternavnet også, forteller hun.
Han ga oss minner, latter og øyeblikk som har brent seg fast i den kollektive hukommelsen. Gjennom flere tiår gledet han virkelig generasjon etter generasjon.
Takk for latterkulene, Harald. Nå syntes jeg at alle skal like og kommentere denne saken for å gi han den oppmerksomheten og hyllesten han fortjener.
LES OGSÅ:
- Rolf Just Nilsen ble bare 49 år gammel – hjerteskjærende tragedien rett før hans død
- Rolv Wesenlund og kona Ruth var sammen i over 40 år – etter hans død delte hun den gripende sannheten
