Saken om Paulette Gebara Farah er ett av vår tids mest forvirrende mysterier. I 2010 forsvant den fireårige jenta fra sitt hjem. I ni dager lette de etter henne uten å finne noen svar. Men til slutt ble det gjort et makabert funn der ingen forventet det.
Kvelden den 21. mars 2010 kom fireårige Paulette Gebara Farah hjem med sin far og søster etter en weekendtur. Moren hennes, Lizette Farah, la døtrene sine i seng som vanlig i leiligheten deres i Huixquilucan, Mexico.
Men neste morgen var Paulette borte. Da barnepiken kom inn for å vekke henne, var den lille jentens seng tom. Panikk spredte seg i hjemmet da moren og personalet lette gjennom alle rom før de ringte politiet.
Det var ingen tegn på innbrudd eller kamp. Dører og vinduer var låst, og overvåkningskameraene viste at ingen hadde forlatt huset med barnet. Siden Paulette hadde bevegelse- og talehemming, virket det umulig at hun hadde vandret av gårde på egen hånd.
Forsvinningen hennes ble anmeldt til det meksikanske politiet. En omfattende leteaksjon ble igangsatt. Etterforskere og frivillige gjennomsøkte nabolag, motorveier og til og med nærliggende skoger. Plakater med etterlysningstekster ble satt opp over hele byen. En kampanje på sosiale medier ble raskt satt i gang på Facebook.
Paulettes mor, Lizette Farah, opptrådte også på tv med en følelsesladet appell til den som hadde tatt datteren hennes. Hun ba om at Paulette skulle returneres uskadd og sa at barnet kunne etterlates på et offentlig sted uten konsekvenser. Kort tid etter startet hun sin egen kampanje. Hun trykket løpesedler, satte opp plakater og betalte for annonser på busser og tv-stasjoner.
Mistankene begynte å vokse
Faren hennes, Mauricio Gebara, opptrådte også i media og oppfordret til at den lille jenta hans skulle returneres. Men etter hvert som dagene gikk, begynte mistankene å vokse.
En uke etter Paulettes forsvinning kunngjorde myndighetene at begge foreldrene, sammen med Paulettes to barnepiker, var blitt satt under restriksjonsordre på grunn av inkonsekvenser i vitneutsagnene deres.
«Hver og en av dem har på et tidspunkt forfalsket vitneutsagnene sine, noe som har gjort det vanskelig å avdekke sannheten», sa daværende riksadvokat Alberto Bazbaz.
Paulettes foreldre ble avhørt i timevis. Så ble de ført de ført til et hotell under politiovervåkning. Samme dag vendte etterforskerne tilbake til leiligheten. De la ut tepper og forberedte seg på å rekonstruere hva som hadde skjedd natten den lille jenta forsvant.
Klemt inn mellom madrassen og sengerammen
Ni dager etter Paulettes forsvinning gjorde etterforskerne et funn som var så skremmende at det sjokkerte hele nasjonen. Hun hadde vært på sitt eget soverom hele tiden.
Den lille kroppen hennes ble funnet klemt inn mellom madrassen og sengerammen, et sted ingen hadde tenkt på å sjekke. Enda mer skremmende var at det var den samme sengen der moren hennes hadde sittet og gitt flere tv-intervjuer der hun appellerte om at datteren skulle returneres uskadd. I en lekket video fra etterforskningen høres en stemme si: «Hun ble hardt mishandlet» mens man undersøker de flekkete lakenene.
Men den påstanden ble raskt avvist av justisminister Alberto Bazbaz, som sa at Paulettes død var en ulykke – resultatet av «mekanisk kvelning på grunn av blokkering av nesehulene og kompresjon av brystkassen og buken».
Hvordan kunne dette skje?
En obduksjon viste senere at Paulette sov hver natt med et ortopedisk tøystykke over munnen for å holde den lukket. Rapporten bekreftet at kroppen hennes ikke hadde blitt flyttet etter døden, og at hun hadde spist omtrent fem timer før hun døde. Det var tegn på mindre blåmerker på albuen og kneet hennes, men ingen tegn på fysisk eller seksuelt overgrep.
Toksikologiske tester viste også at hun var ren. Ingen rusmidler eller beroligende midler var funnet i kroppen hennes. Myndighetene konkluderte med at Paulette ved et uhell hadde sklidd ned i det smale rommet ved fotenden av sengen, der hun kvalt.
Kroppen hennes forble uoppdaget i ni hele dager, til tross for at politiet, familien og frivillige gjennomsøkte byen etter henne. På spørsmål om hvordan en slik feil kunne skje, innrømmet justisministeren at etterforskerne hadde konsentrert letearbeidet sitt helt utenfor hjemmet og aldri hadde kunnet forestille seg at hun hele tiden befant seg bare noen meter unna.
Opptak dukker opp
Under etterforskningen dukket det opp et opptak der Farah snakker med Lizette. Ifølge rapporter instruerte hun datteren sin om ikke å avsløre noe om Paulettes forsvinning. Dette for å unngå å bli anklaget.
«[Lizette] spurte: ‘Hvorfor mamma?’. Farah] svarte: ‘For ellers vil de anklage oss for å ha stjålet henne eller at du tok henne for å bli stjålet'».
Innledningsvis nektet Farah for anklagene. Hun hevdet at lydopptaket hadde blitt redigert. Da for å få det til å virke som om hun oppfordret datteren til å skjule informasjon. Senere erkjente hun at hun hadde hatt samtalen, men presiserte: «Jeg hadde samtalen med datteren min, men ikke i den sammenhengen de viste det.»
Myndighetene hevdet at Paulette ikke hadde blitt kidnappet, og at døden hennes ble forårsaket av kvelning etter at hun hadde satt seg fast ved fotenden av sengen. I praksis avviste de det som en ulykke.
Barnepikenes vitneutsagn
Offentligheten var imidlertid langt fra fornøyd. I lang tid ble det krevd en mer grundig etterforskning. Dette fordi tanken om at et barns kropp kunne ligge i sin egen seng uten at noen oppdaget det, virket nesten umulig å tro på.
Funnet sjokkerte også Paulettes barnepiker, Ericka og Martha Casimiro. De insisterte på at jentens kropp ikke lå under madrassen.
«Jeg så i badet, under sengen og i skapet. Jeg så at hun ikke var der, og jeg gikk også inn på foreldrenes soverom for å lete etter henne, til den andre jentens [Paulettes eldre søster Lizettes] soverom, og derfra begynte vi å lete etter henne igjen. Og jeg gikk tilbake for å lete etter henne på soverommet», sa Martha ifølge Univision Noticias.
«Hvis det hadde vært slik, tror jeg faktisk at vi ville ha lagt merke til det, siden tusenvis av mennesker kom for å lete etter henne, sengen var redd opp, jeg så aldri madrassen bli trukket tilbake, jeg så ingen pakke eller noe annet, det er ikke logisk for meg at kroppen kunne ha ligget der siden mandagen», sa Erika.
«Hvem vil de beskytte?»
Jesus Ortega, leder for opposisjonspartiet PRD, kritiserte også guvernøren i delstaten Mexico, Enrique Peña Nieto, for håndteringen av etterforskningen, ifølge BBC.
«Cirka 100 politifolk gjennomsøkte dette rommet på 10 kvadratmeter… sporhunder søkte gjennom det og de fant aldri kroppen… hvem vil de beskytte?», spurte Ortega.
Han krevde en fullstendig etterforskning for å avdekke hva som «virkelig hadde skjedd».
Den 6. april ble Paulette begravet på Panteón Francés de San Joaquín i Mexico City. Sju år senere, den 3. mai 2017, ble levningene hennes gravd opp og kremert, ettersom myndighetene vurderte at de ikke lenger var nødvendige som bevis i den pågående etterforskningen.
Hvil i fred, lille venn. Slikt må aldri skje.
LES MER:
Newsner streber etter troverdig og allsidig journalistikk. Meld fra om faktafeil her.
