Faren havnet i fengsel – i dag er hun et Hollywood-ikon

Hun sto foran kameraet for første gang da hun bare var tre år gammel. Siden den gang har hun blitt en av Hollywoods største stjerner.

Gjennom karrieren har hun medvirket i over 50 TV-serier og en rekke filmer. Hun har også vunnet to Oscar-priser.

Men bak den enorme suksessen skjuler det seg en vanskelig fortid.

Faren hennes havnet i fengsel, og en tragisk hendelse fra barndommen har satt dype spor. Tragedien inntraff bare timer før et av de største øyeblikkene i hennes unge liv.

Faren døde uten penger

Det er ikke mange barnestjerner som klarer å bygge en lang og suksessrik karriere i Hollywood. Men denne skuespillerinnen er et av unntakene.

Foreldrene gikk fra hverandre allerede før hun ble født. Hun vokste derfor opp i Los Angeles sammen med moren, morens partner og søsknene sine.

Faren var stort sett fraværende gjennom oppveksten. Senere ble han dømt for svindel og havnet i fengsel.

I 2019 døde han av Alzheimers, angivelig uten penger. Da bodde han bare noen kilometer unna datterens luksushjem, som var verdsatt til rundt 15 millioner dollar.

Allerede som liten viste den fremtidige Hollywood-stjernen et spesielt talent. Hun ble omtalt som et vidunderbarn og lærte å lese da hun var bare tre år gammel.

Både hun og broren begynte tidlig som barneskuespillere. Inntektene deres bidro også til å forsørge familien.

Senere har hun fortalt at arbeidet med reklamefilmer ga henne verdifull erfaring.

Selv om mange kanskje ser på reklamefilmer som mindre viktige oppdrag, mener hun at nettopp disse erfaringene lærte henne mye og la grunnlaget for karrieren som fulgte.

«Det er ensomt å være et vidunderbarn»

Moren fikk en svært viktig rolle i livet hennes. Hun støttet og veiledet datteren gjennom en bransje som kan være tøff, særlig for barn.

Allerede som syvåring begynte hun å opptre på TV. Men bare tre år senere opplevde hun noe skremmende under en filminnspilling. Selv om talentet åpnet mange dører, var det ikke alltid enkelt å vokse opp som barnestjerne.

I et intervju med Parade i 2008 fortalte hun åpent om hvor ensomt det kunne være å skille seg ut fra andre barn.
– Det er ensomt å være et vidunderbarn. Jeg var ett av dem. Du er annerledes enn andre barn. Ingen andre kan forstå, fortalte hun.

Under innspillingen av Napoleon and Samantha var hun involvert i et skremmende møte med en løve. Dyret grep henne i hoften, løftet henne opp og ristet henne rundt. Det var den typen opplevelse som kunne fått et barn til å sverge på å aldri skuespille igjen.

Men hun fortsatte. Så, bare 12 år gammel, fikk hun rollen som skulle forandre alt.

Ett av de mest traumatiske øyeblikkene

Hun ble castet som Iris i Martin Scorseses Taxi Driver, overfor Robert De Niro. Rollen var kontroversiell på grunn av den unge alderen hennes, men prestasjonen hennes tiltrakk seg umiddelbart oppmerksomhet.

Og så kom ett av de mest traumatiske øyeblikkene i barndommen hennes.

I mai 1976, bare timer før hun skulle reise til Frankrike for premieren på Taxi Driver på filmfestivalen i Cannes, rammet tragedien hjemme.

Den elskede valpen hennes, fortsatt bare en liten hund, løp ned en glatt trapp. Han traff en vegg, og den unge skuespillerinnen vitnet om det grusomme etterspillet.

År senere husket hun øyeblikket i sjokkerende detalj, og sa at valpens hodeskalle «eksploderte i blod» rett foran henne. Hun var bare 13 år.

Låste seg inne på et bad

Minnet forlot henne aldri helt. I 2025 fortalte skuespillerinnen til AARP at den traumatiske hendelsen og etterspillet hadde hatt en livslang innvirkning på henne.

Som hun senere forklarte, påvirket tidspunktet for tragedien måten hun så på sin plutselige suksess. Taxi Driver ble feiret, kritikerne roste prestasjonen hennes, og hun var på vei inn i en verden av berømmelse hun knapt hadde kunnet forestille seg.

Men inni seg var hun redd.

Hun utviklet det hun senere beskrev som en slags «magisk tenkning», og overtalte seg selv om at hun kanskje på en eller annen måte hadde inngått en forferdelig handel for suksessen sin.

Hun fryktet til og med at hun hadde «gitt opp» det hun elsket mest i bytte mot å bli vellykket.

«Jeg hadde en hel indre greie om at jeg måtte gi opp det jeg elsket mest for å få [denne suksessen],» sa Foster.

«Det var som ‘Amélie’, total magisk tenkning om hvor mektig jeg var. Så trist, så trist. Jeg snakket ikke med moren min om det, eller noen andre.»

Hun låste seg inne på et bad og prøvde å håndtere frykten alene.

Det var et tidlig glimt av noe som skulle bli viktig gjennom hele livet hennes: å lære seg å skille følelsene fra arbeidet.

Lærte henne å beskytte visse deler

Moren hadde allerede lært henne å beskytte visse deler av seg selv. Som et barn som hadde vært i offentlighetens søkelys nesten hele livet, lærte hun at ikke alt ved henne måtte tilhøre publikum.

Hun forklarte en gang at skuespill krevde at hun ga enormt mye av seg selv – og at hvis hun ville overleve, måtte det finnes deler av henne som forble private.

Til tross for alt fortsatte karrieren hennes å stige.

Prestasjonen hennes i Taxi Driver ga henne en Oscar-nominasjon, og hun ble raskt en av de mest gjenkjennelige unge stjernene i Hollywood.

Den vanskelige oppveksten i Hollywood

Den 63 år gamle skuespillerinnen snakket nylig med NPR som en del av dekningen av 50-årsjubileet for den ikoniske filmen. Når hun reflekterer over filmen, som ble utgitt da hun bare var 13 år, så hun tilbake på hvordan det var å vokse opp og jobbe i Hollywood fra så ung alder.

Gjennom årene har mange tidligere barnestjerner og andre mennesker i underholdningsbransjen åpent snakket om traumatiske opplevelser og overgrep. Skuespillerinnen sa at det å høre disse historiene har fått henne til å reflektere over sin egen barndom og lure på hvorfor hun ble spart for noen av de verste opplevelsene.

«Jeg har virkelig måttet undersøke det, som, hvordan ble jeg reddet? Det var mikroaggresjoner, selvfølgelig. Alle som er i arbeidslivet har opplevd misogynipreget mikroaggresjoner. Det er bare en del av det å være kvinne, ikke sant? Men hva holdt meg fra å ha de dårlige opplevelsene, de forferdelige opplevelsene?» sa hun.

Uansett forble hun ikke bare en barnestjerne.
Hun gikk på Yale University og ble uteksaminert i 1985, mens hun fortsatte å jobbe i underholdningsbransjen. På ett tidspunkt vurderte hun til og med å forlate skuespillet på grunn av selvtvil og vanskeligheten med å finne ut hvem hun var utover karrieren hun hadde startet som toddler.

I stedet vendte hun tilbake til Hollywood og oppfant seg selv på nytt som voksen skuespillerinne.

Fra barnestjerne til Hollywood-legende

I 1989 vant hun sin første Oscar for The Accused.

Så kom en annen uforglemmelig rolle.

I 1991 spilte hun FBI-aspirant Clarice Starling i The Silence of the Lambs, overfor Anthony Hopkins. Filmen ble en klassiker, og prestasjonen hennes ga henne en andre Oscar.

Den lille jenta som hadde vokst opp foran kameraene hadde blitt en av Hollywoods mest respekterte stjerner. Og det var en annen side ved karrieren hennes også.

Hun ble regissør og produsent, og jobbet bak kameraet så vel som foran det. Gjennom tiårene bygde hun en karriere som gikk langt utover barnestjerne-stempelet som hadde fulgt henne i årevis.

I dag er hun en to-gangers Oscar-vinner, anerkjent filmskaper og en av de mest varige skuespillerinnene i sin generasjon.

Navnet hennes er Jodie Foster.

Mer enn fem tiår etter at hun første gang dukket opp på TV som en liten jente, har hun oppnådd den typen suksess de fleste skuespillere bare kan drømme om.

Men til tross for alle prisene, berømmelsen og rikdommen har noen av minnene fra de tidlige årene aldri forsvunnet helt.

Og kanskje er det det som gjør historien hennes så bemerkelsesverdig: hun overlevde ikke bare en vanskelig barndom i rampelyset – hun bygde et ekstraordinært liv av det.