Den 28. september 1994 vil for alltid stå som en mørk dag i historiebøkene.
852 personer mistet livet i Estonia-katastrofen, og musikeren Pierre Isacsson var én av dem.
Helt til det siste kjempet Pierre Isacsson for å hjelpe sine medpassasjerer.
Å underholde og stå på scenen – det var der Pierre Isacsson hørte hjemme. Hans varme og utstråling på scenen gjorde ham til en elsket musiker og låtskriver. Karrieren tok av da han ble en del av gruppen Family Four, som på den tiden bestod av Berndt Öst, Marie Bergman, Agnetha Munther og selvfølgelig Pierre selv.
Gruppen fikk enorme suksesser da de vant Melodifestivalen to år på rad og skrev dermed musikkhistorie. I 1971 endte gruppen på en sjetteplass med låten «Vita vidder» i Eurovision Song Contest. I 1972 havnet de på en trettendeplass med låten «Härliga sommardag».
Solokarrieren
Men etter ni år valgte Pierre å forlate gruppen. I 1974 stilte han opp i et intervju med Aftonbladet og fortalte om beslutningen. Han var fast bestemt på å satse på en solokarriere.
– Jeg er en ganske rolig type. Jeg prøver å ikke ta ut noe på forskudd. Men i julen, når jeg har fri, skal jeg begynne å se litt på materialet mitt. Lenger enn det har jeg vel egentlig ikke kommet, sa han den gang til avisen.
Pierre hadde imidlertid ingenting å bekymre seg for. Samme år slapp han den låten som for alltid skulle bli forbundet med musikeren. Låten «Då går jag ner i min källare» ble nemlig en utrolig suksess.
Kort tid senere ble også singelen «Jag vill andas samma luft som du» sluppet, som klatret opp på Svensktoppen. Men Pierre var ikke helt fornøyd. På 80-tallet søkte han seg til Scenskolan og medvirket deretter i en rekke musikaler.
– Jeg laget en rekke middelmådige låter etter källar-låten. Men jeg skrev innenfor den samme rammen hele tiden. Det bare rullet og jeg lærte ingenting. Til slutt fikk jeg nok. Jeg følte at noe måtte skje hvis jeg skulle videreutvikle meg som artist. Så i 1982 tok jeg jobb som statist i Folkans oppsetning av «Sound of Music», fortalte Pierre i et intervju med Aftonbladet i 1984.
Musikken var alltid der i bakgrunnen. Lidenskapen for musikkskapingen slapp Pierre aldri, og han fortsatte å skrive tekster og sette dem i musikk. Men livet og karrieren hans fikk en uhyre tragisk slutt.
Pierre Isacssons siste år
De siste årene av livet sitt arbeidet Pierre som cruiseverт på Estonia. Der bød han av og til på en opptreden og tok tonen til noen av sine gamle hits. Han var også en av dem som var om bord da skipet forliste den 27. september 1994.
På Pub Admiral om bord på M/S Estonia inviterte Pierre til karaoke-konkurranse kvelden til ære. For å få i gang stemningen tok han tonen til sin gamle hitlåt, og et 60-talls glade gjester samlet seg for å nyte musikken, noe passasjerer har vitnet om.
Men da det harde været slo til, var katastrofen et faktum. Pierre handlet raskt og modige og hjalp alle han fikk tak i. Iført en hvit smoking delte han ut redningsvester og forsøkte å få folk i livbåtene. 852 personer døde i ferjekatastrofen – Pierre Isacsson ble én av dem.
Ennå husker artistens sønn Ludvig øyeblikket da han fikk dødsbeskjeden. Han var bare 9 år gammel.
– Det jeg våkner til er at søsknene mine, familien min sitter foran tv-en og følger nyhetsrapporteringen. Og jeg får vite at båten som pappa jobber på har sunket, sier Ludvig til P4 Dokumentär.
Pierre Isacssons siste hvilested
Av de 552 svenskene som befant seg om bord, døde 501. Bare 46 år gammel døde Pierre Isacsson etter en siste modig helteinnsats for å redde andre menneskers liv. At han hjalp andre har gitt familien trøst.
– Det føles i dag på en måte vakkert og verdifullt å få høre. Om man ikke vil bruke ord som heltedåd, viser det pappa gjorde i alle fall tegn på en utrolig medmenneskelighet. Det blir et slags lys i alt mørket, har sønnen Ludvig sagt til Göteborgs-Posten.
Pierre etterlater seg konen Eva og deres tre barn. Totalt ble 95 kropper berget fra Estonia-katastrofen, og Pierre var én av dem. At de fikk muligheten til å begrave ham ble en liten trøst i sorgen. I dag er han begravet ved Bromma kirkegård i Stockholm.
– Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kunne vært på noen annen måte. Det er tross alt en trygghet at det finnes en grav å gå til, at vi har hatt en begravelse. Men det minsker likevel ikke spørsmålstegnene rundt ting og tang. Levde han da man fant ham, for eksempel. Men jeg prøver å besøke graven så ofte jeg har mulighet, har sønnen Ludvig sagt til Borås tidning.
Familiens og vennenes enorme sorg
Høsten 2020 sovnet også Pierres kone Eva inn. Spørsmålene om hva som hadde skjedd under Estonia-katastrofen kunne hun aldri slippe.
– Hun fikk ikke svar, og ulykken kom til å prege livet hennes svært sterkt, fortalte sønnen Ludvig Isacsson til Expressen.
Årene har gått, men Pierre er ikke glemt. Familie, kolleger og venner savner ham.
– Det var hans siste reise. Det høres ut som en klisjé, men slik var det. Han var artistansvarlig på båten, og vi hadde snakket sammen bare noen uker før om at han skulle slutte. Han ville så gjerne møtes. Pierre var en skikkelig godgutt, han var så snill og godhjerta, sa artisten og Family Four-kollega Marie Bergman til Aftonbladet i 2020.
Pierre Isacssons sønn Ludvig fører farens musikk videre
Sønnen Ludvig har forvaltet farens musikalske arv og er selv musiker. I 2023 ble dessuten SVT-dokumentaren «Då går jag ner i min källare – filmen om Pierre Isacsson» sluppet, der familien medvirket.
Å holde farens minne i live er noe Ludvig ønsker å fortsette å gjøre gjennom musikken. Etter farens død fikk han arve kartonger med demoinspillinger som Pierre aldri hadde sluppet. Disse har Ludvig sluppet i håp om å spre farens musikk videre og at flere skal oppdage hans låtskatt.
– Jeg synes det høres veldig bra ut. Det er følsomt og visete. Jeg hører på det innimellom. Det finnes fremfor alt én låt som heter Kom – den er helt fantastisk.
Les mer:
