Helene Olafsen: mannen, barna og Skal vi danse

Helene Olafsen er programleder i TV 2 og tidligere snowboarder, med VM-gull i snowboardcross fra 2009.
Hun vant «Skal vi danse» i 2017 og leder programmet sammen med Anders Hoff.

Her er alt du trenger å vite om Helene Olafsen.

Født21. februar 1990 i Oslo
GjørProgramleder i TV 2, programleder siden 2018
Kjent forVM-gull i snowboardcross, «Senkveld» og «Skal vi danse»
FamilieGift med Jørgen Nilsen, tre barn
Instagram@heleneolafsen

Hvem er Helene Olafsen?

Helene Olafsen er født 21. februar 1990 i Oslo og var en av verdens fremste utøvere i snøbrettcross før hun ble programleder. Hun representerte Kolbotn IL, avsluttet snøbrettkarrieren i 2018 og har siden ledet blant annet Idrettsgallaen, «Senkveld» og «Skal vi danse». Det skriver Store norske leksikon.

Hvor mange sesonger har Helene Olafsen ledet Skal vi danse?

Hun ledet programmet første gang i 2022, sammen med Anders Hoff, og har hatt samme rolle i sesongene 2023, 2025 og 2026. Duoen leder også sesongen som har premiere lørdag 26. september 2026, ifølge TV 2s pressemelding.

Les også: Skal vi danse

Hvem er Helene Olafsens mann?

Hun er gift med danseren Jørgen Nilsen. De to møttes i «Skal vi danse» i 2017, der han var dansepartneren hennes og de vant sesongen sammen. Paret giftet seg i Oslo rådhus i april 2025. Nilsen er fortsatt proffdanser i programmet, og i sesongen 2026 er han partneren til komiker Maria Stavang.

Hvor mange barn har Helene Olafsen?

Olafsen og Nilsen har tre barn. Det yngste, en gutt, kom i august 2026, og paret kunngjorde det selv på Instagram 17. august. Barna er mindreårige og navngis ikke.

Hvor gammel er Helene Olafsen?

Hun er født 21. februar 1990 i Oslo. Hun vokste opp med snøbrett og ble juniorverdensmester allerede i 2007.

Hva har Helene Olafsen vunnet i snowboard?

Hun tok sin første VM-bronse allerede som tenåring, ble verdensmester i snøbrettcross i 2009 og tok ny VM-bronse i 2013. I tillegg har hun to sølv fra X Games, i 2009 og 2010, og en bronse i 2014. Hun deltok i OL i Sotsji i 2014.